Et lite lys i mørket..

Å bli sammenlignet med en psykopat, var faktisk noe jeg hadde utelatt på EF´s liste over hva man hadde lyst til å oppleve i løpet av året. Dødsfall i familien hjemme hadde jeg også glemt. 

Det ble en lang natt på meg etter at knappen med den røde telefonen var trykket på og mamma´s stemme døde hen. 

Den lille gresshoppen synger ikke mer og det kommer aldri mer til å bli det samme å spise fårikål eller lapskaus. 

Øynene mine var røde og hovne da koffertene ble tatt ut av skapet. Sjekkelisten var i hvertfall enkel å skrive: 

1. ALT

Vertsfamilien min var som sunket  jorden. Jeg visste at Marisa og Tori var på skolen, men Julia skulle ha vært hjemme. Uansett. Da de kom hjem, snakket de omtrent ikke med meg. Og det var bare såvidt jeg fikk en klem da jeg skulle dra. Jodie satt der i sofaen med magen liggende i fanget og så på meg. Han sa heller ikke et ord, bare satt der og stirret. Det var veldig lite komfortabelt. I og med at ingen pratet til meg, tok jeg mamma´s råd og skrev et lite brev. Jeg skrev takk for alt de har gjort for meg og at jeg var lei meg for at ting har blit som de har blitt. Jeg la ved en Julecd av Nesodden & frogn Kammerkor.

Å være hos Monica er herlig. Jeg gleder meg bare å komme til Mr Hermann. Vet dere hva eller? Dagen min har vært ganske melankolsk, men noe som virkelig lyste den opp var en hendelse som skjedde i gangen mellom perios 8 og 1. Paula(knallkoselig sekretær som jeg prater masse med) spurte hvordan jeg hadde det og jeg brast ut i gråt. Mrs. Werkmeister kom bort og sammen hadde vi en liten seanse full av tårer og rennende neser. Vi kom i snakk om Mr. Hermann og om hvor bra jeg komer til å få det der, og det viser seg at han og Cassie skal kaffe seg et ekte tre for første gang og vet dere grunnen? Fordi jeg hadde sagt at jeg likte ekte trær bedre enn falske. Jeg ble så glad! 

Dere syns kanskje at dette er en rar ting å bli glad for, men i en tid hvor alt ser ut til å rase sammen og jeg fremstilles som den værste personen i verden, er det koselig å høre at noen setter pris på deg og virkelig gleder seg til at du skal komme!

Det var mitt lille lyspunkt.

Tross mange tårer, har jeg smilt 4 ganger og ledd ordentlig 2!

Det er bedre å telle smil enn tårer!

Tankevekker og oppfordring i ett :Hvor mange ganger har du smilt i dag? Hva er det som har gjort din dag spesiell? Tenk på dette hver dag og du vil overraske deg selv over hvor god verden er! :)