Det værste restaurantbesøket jeg noen gang har hatt fant sted i dag, på Cracker Barrel. "4 people, Jodie´s section". Setningen er blitt en del av dagligtalen nå. Jodie dukket opp med sitt vanlige gode humør og vi var alle klare for et godt måltid. Jeg bestilte noe rekegreier og vi lo da Jodie sa jeg hadde "3 sides" og dermed sukket og gikk over til Tori. Jeg er som kjent ikke så flink til å bestemme meg. Da maten var halvveis ned i halsen kom Jodie ut igjen og sa "So, you´re moving". Jeg skjønte ikke at det var meg han pratet til og måtte be ham om å gjenta spørsmålet mange ganger før jeg forstod hva han mente. Jeg ble ganske satt ut. Her satt det masse mennesker og spiste middag. Spørsmålet kom som snø i juli på meg. Jeg tok meg litt sammen og svarte rolig og bestemt "Ja". Jodie fortsatte; "Hvis du våger å flytte, skal jeg gi deg wegie og dytte hodet ditt ned i toalettet". Han var helt alvorlig og gikk bestemt ut etter kommentaren. Øyelokkene slet med å holde tårene i sjakk, men klarte det såvidt. Jeg satte meg ved peisen (Cracker Barrel har en peis inne i restauranten.). Jodie kom bort igjen, "Why do you wanna move?" sa han denne gangen litt vennligere. Jeg svarte igjen ganske bestemt at jeg ikke synes det var passende for meg å legge ut om det til han. Til det svaret reiste han seg og gikk.
Da vi kom hjem skiftet jentene til penklær før de fór ut igjen til en "Sports banquet". Cindy stoppet i døren til rommet mitt. Hun fortalte meg at hun ikke ville at jeg skulle flytte. Jeg sa at jeg satte pris på det, men at jeg kom til å gjøre det allikevel. Deretter fortalte hun at Monica hadde grått på telefonen da Cindy hadde snakket med henne. Cindy sa at Monica hadde begynt å gråte fordi jeg laget så mye trøbbel for henne. Deretter fortalte hun at hun aldri i sitt liv kom til å ha en utvekslingsstudent igjen pga alt det vonde jeg hadde latt vertsslstrene mine oppleve. (Jeg tok meg selv i å tenke at det var da enda godt at ingen andre skal får oppleve denne situasjonen, og fikk dårlig samvittighet.) Jeg satt der og tok imot alt hun sa, valgte mine ord med omhu mens øynene virkelig strevet. Da de 4 kroppene forsvant ut i bilen og døren smalt igjen, smalt tårekanalene opp.
Endelig var jeg alene og kunne slippe løs alt. Jeg overrasket meg selv med hvor mye saltvann som øynene mine faktisk kunne holde. Med skjelvende fingre tastet jeg Annikens nummer. Jeg trengte en til å si at den var glad i meg, og jeg tenkte at Anniken ikke la seg så tidlig. Duuut, duuut, duuut, duuut. Ingen svarte.
Jeg trakk pusten dypt før neste nummer ble tastet inn. 314- 803- 0582. Monica Young.
"I wish you could just come and live with me!" sa Monica " You are a very special girl". Jeg visste ikke helt om jeg skulle ta det positivt eller negativt, men hun forsikret meg om at det var veldig positivt. Jeg smilte. Det var det jeg helst ville også. Jeg er blirr så glad i Monica. Det neste spørsmålet jeg stilte var om hun syntes at jeg flyttet uten nok grunnlag, men hun stoppet meg omtrent før jeg hadde fullført setningen. "No, no, no, you have been very patient and you´ve done everything the right way". Det var veldig deilig å høre henne si det. Da jeg la på røret med et løfte om å ringe i morgen, brast demningen på nytt. Jeg hadde klart meg ganske bra gjennom telefonsamtalen, men nå kom det ikke bare triste tårer, men tårer av lettelse, frykt, og litt glede.
Julen kommer til å bli feiret på ny adresse.
8 kommentarer:
Om ikke telefonen sier det, så i hvert fall: Her på Garder er det mange som er glad i deg.
Støtter helt din beslutning, og håper snart beslutningen kan bli til handling.
Tenker masse på deg!!
Margrethe! UANSETT HVOR SENT DET ER, RING! Vær så snill! Jeg vil ikke at du skal ha det vondt! Cindy... Åh jeg har ikke ord! Jeg blir så sint, men samtidig så lei meg! Jeg prøver å tenke på ting jeg kan gjøre for deg, men jeg tror ikke noe sjokolade eller gaver vil hjelpe.. Jeg er utrolig, utrolig glad i deg! IKKE HØR PÅ JODIE ELLER CINDY! Det er ikke sant noe det de sier! Du er en fantastisk jente, som bryr deg om alle. Du har virkelig prøvd, og jeg er utrolig stolt av deg! Jeg hadde aldri i verden taklet det! Du er sterk! Skulle så ønske jeg bare kunne gi deg en klem! Cindys oppførsel minner meg sterkt om en annen vi kjenner.. Hun er så utrolig umoden! Hun prøver å ta igjen på deg! Hun har egentlig ingenting mot deg, hun lyver for å ta igjen! Hun har jo egentlig lyst til å ha deg der, så det sier jo litt om hvor "forferdelig" du er... Nei, sorry... for en kjerring! Du er utrolig moden som tok imot så mye dritt! men, en ting jeg lurer på.. Vet vertssøstrene dine det nå? Hvordan tok de det? Den familien er egentlig utrolig heldige som har fått ha deg hos deg så lenge. Du har gjort så mye for dem! Cindyt aner ikke hvor mye du har hjulpet henne! DU ER EN FANTASTISK JENTE, OG JEG SETTER UTROLIG PRIS PÅ DEG!
over til noe helt annet... Spør Mr. Hermann om adressen hans:)
Tusen takk :)
Jeg blir på en måte litt glad, eller glad er vel ikke det riktige ordet, når jeg leser at andre også mener at jeg ikke overdriver.
Det var ikke noe gøy på restauranten i går.
Følelsen av å være alene slår meg hardt i bakhodet. De personene som jeg egentlig skulle kalle "mamma og pappa" har humørsvingninger som om de skulle vært i puberteten. Det er vanskelig å ikke vite hvem man kan stole på. Jeg har prøvd å snakke med Tori, fortalte ganske mye. Hun gikk rett til Cindy og fortalte alt.
Jeg har lenge visst at de har snakket om meg. Men det har tydeligvis vært enda mer enn jeg var klar over. Cidy fortalte nemlig at de har brukt andre navn, snakket om "klassekamerater" når tittelen egentlig var "den håpløse utvekslingsstudenten"
Det er veldig veldig godt å vite at jeg har noen som støtter meg hjemme. Og det at dere tenker på meg hjelper. Masse faktisk. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde hatt det her hadde det ikke vært for dere!
God klem fra jenta på midlertidig adresse :)
Hei, denne gangen finner du mine kommentarer direkte i din E-mail boks. Mormor
ber for deg.
Takk :)
Synes du har tatt den eneste riktige besluttningen Margrethe! Du fortjener virkelig å bo hos noen andre, noen som forstår hvor heldige de er som har deg der! Håper du klarer deg gjennom de dagene du har igjen der du er nå, og at du får det mye bedre hos Mr Hermann =)
Ellers så synes jeg at Nina satte gode ord på situasjonen, så jeg slenger meg på henne =)
Hei Margrethe!
For det første er jeg utrolig stolt av deg som har tatt den beslutningen å bytte familie. Det er utrolig vanskelig, og jeg har lest bloggen din nå og da og sett at du ikke har hatt det så godt i disse 4 månedene. Du er ei jente som virkelig ikke fortjener dette, og jeg skjønner ikke hvorfor folk skal være så dumme og kompliserte noen ganger. Håper alt ordner seg fra nå av da! Krysser fingrene for deg :)
Med meg går det veldig bra! Karakterene er for det meste A-er og noen B-er så det er ikke så vanskelig. Nivået på skolen min suger da, så det er litt kjipt å ikke ha noen utfordringer på en måte. Veldig stor forskjell fra KG kan man si da. Hehe.
Har mange amerikanske venner og en god venn av meg på skolen er ei jente fra Italia faktisk. Har det generelt veldig gøy her så det er ikke synd på meg :)
Den største gruppen av utvekslingsstudenter er i Cincinnatiområdet, så det fører med seg noen nordmenn ja. De jeg vet om er Emilie fra Bergen (var med henne denne helga), Helga fra Alta og Anette fra Tromsø (overnatta med henne en gang, men hun reiste tilbake til Tromsø. Hun var sammen med deg på flyet! Litt morsomt sammentreff.)
Vi skal feire jul her i Amelia :) Du da??=)
Hva med deg? Venner og skole? Vet alt det med familien din, og jeg er veldig lei meg på dine vegne.
Stor klem <3
Legg inn en kommentar