Tilbake i løvenes hule, og desverre er jeg ikke David...

Munnen gapte høyt og tennene prøvde febrilsk å huke tak i eplet som syntes å le av meg idet jeg prøvde å bringe det opp av baljen med vann. Denne leken er definitivt vanskeligere enn den ser ut. Jeg klarte det til slutt til tilskuernes store jubel. Halloween er gøy!

Halloweenpartyet fant sted i hagen til Becca, utvekslingsstudenten fra Mexico. Kvelden bød på kostymekonkurranse, gresskarkonkurranse og mye mer. Vi koste oss rundt bålet med både pølser og "smores". Jeg endte opp med å vinne begge prisene(!). Jeg hadde på meg Gecko-kostymet mitt og hadde kuttet ut alle landene med antall utvekslingsstudenter ved siden av i et gresskar(se bilder under). Jeg brukte 3 timer på å bli ferdig med det, og så klarte Monica å glemme det hjemme. Typisk.

Jeg er tilbake i løvehulen igjen. Og løvene er fremdeles like sultne, har ikke lært at ingen tørr å gi dem mat hvis de velger å bite av dem hendene. 

De "ryddet" kjøkkenet og stuen for meg da. Jeg setter egentlig pris på det, men desverre er vi ulike på det punktet også.. Definisjonene våre av "rent og ryddig" befinner seg på to forskjellige planeter. Men jeg setter pris på at de prøver. Desverre gjør dette at jeg får enda dårligere samvittighet for å ikke vile bo her lenger.

Jeg prøver hele tiden å se etter forandringer. Om det bare er et lite kompliment eller et godhjertet fnis. Hodepinen vil ikke forlate meg uansett hvor mange ganger jeg forbanner den. Stress. Jeg vil ikke være her mer. Klumpen i magen har utviklet pigger nå. Den er sår og hver gang noen kommer borti 

den, spretter tårene. Skyldfølelse er en av ingrediensene. Det siste jeg vil er at noen skal bli såret, men det er vanskelig. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut selv. 

I går var vi på kino. High School Musical 3! Julia og Marisa var i ekstase og formelig besvimte hver gang Zac Efron løftet litt på t-skjorten. Tori, på sin side, satt og lagde brekningslyder og interessante ansiktsuttrykk. Jeg satt på siden og prøvde å finne noen fengende sanger. Cindy likte den da.

Da vi kom hjem gikk jeg opp på rommet mitt og skiftet til pysj. Etter middag gikk jeg og la meg. Jeg følte meg ikke bra. Jeg våknet noen timer senere av a

t jentene kranglet igjen. Jeg pakket hodet inn i puten og klemte bamsen tett inntil kroppen, prøvde å stenge alt annet ute enn den gode, norske nattasangen jeg sang inne i hodet mitt som truet med å eksplodere.

Jeg savner dere der hjemme masse! Håper dere får en bra dag! :)

Under: Verena med sitt gresskar

Mexico(Becca)

Tyskland

(Victoria, Adrian, Toni, Verena & Lisa Mari)

Norge(meg)

Korea(Don)

Victoria

Alle som var utkledd

Toni, Victoria & Becca

"Like a box of Norwegian awesomeness!" - Mitchell Tucker

Idet jeg åpnet konvolutten skiftet sangen på "iTunes". Sangen heter "home" med Michael Bublé. Med forsiktige fingre løftet jeg opp tegningen som det stod "Til Margrethe fra Aud Irene", et smil bredte seg over ansiktet mitt før jeg merket at det ble litt vanskeligere å se. Salte tårer samlet seg opp i øyekroken og da det røde, laminerte papiret ble tatt frem brast demningen og vannet sildret i to små bekker nedover kinnene. Sangen på iTunes gjorde ikke situasjonen noe bedre. " I wanna go home" synger ham, og det var akkurat sånn jeg følte det. Det røde papiret viste et bilde av mine tre nevøer på brannstasjonen. Det henger nå på veggen sammen med tegningen og postkortet! Tusen takk Anne Irene! Det betydde utrolig mye!

Dagen i dag har egentlig vært ganske bra! Den startet ganske brått ved at jeg forsov meg og ikke fakk å spise frokost. På skolen utviklet heldigvis dagen seg til det bedre. Brian, en fyr som har helt motsatte verdier av meg og som derfor jeg ofte ender opp med å diskutere heftig med, sa at jeg så bra ut i dag og det gjorde utrolig nok dagen min bedre! Og Mitchell sendte meg en melding hvor han sa at jeg var "like a box of Norwegian awesomeness". Jeg må ærlig inrømme at jeg lo godt da den meldingen tikket inn på telefonen. Den fyren er herlig! :)

Mr McCreary skal også starte opp et Jazz kor. Siden det hele var min idé er jeg automatisk med og jeg tror det kommer til å bli veldig gøy! 

I andre time i dag hadde jeg en quiz i Calculus. Jeg trodde først det gikk skikkelig dårlig, satt 20 minutter og prøvde å finne en feil ved et stykke. Jeg spurte Mrs. Chibitty, som begynte å le av logikken min og sa at det jeg hadde gjort først var rett. Så vi får se hvordan det går.

 Ellers har jeg jobbet masse med fysikk i dag. Hvor høyt en ball vil gå hvis den blir skutt rett opp, og bruker totalt 6 sekunder på å nå bakken igjen? 

Fristen for nøtten er søndag. Første med riktig svar får en overraskelse :p

Til Anna:

Frokost: 2 fullkornsbarer

Lunsj: BBQ chicken wrap

Middag: kalkun wrap + 4 biscuits m/applebutter

Til Heidi:

- Det begynner å bli kaldere, men knebuksene er fortsatt litt varme. Det har blåst litt i dag, men ellers har det vært strålende vær!

Håper dere får en herlig slutt på høstferien! Og så vil jeg avslutte dette innlegget med å sitere kortet jeg fikk av Anne Irene : "Lykken er å se det store i det lille". Tenk litt på det! 

Meg og mitt og matte

Veggene rister i takt med kroppen min. Lynet lysner opp rommet for noen broekdelssekunder foer alt blir moerkt igjen. Saa kommer tordenet. Kraftig og hoeylytt. Jeg toer ikke staa under lampene i frykt for at de skal falle ned. Jeg er redd, jeg.

Dagen i dag startet kjempebra og jeg smilte til hver eneste person jeg moette i gangen og slo av en ekstra prat med Mr. Taylor. Etter skolen var jeg med Erika og Jen, og spilte tennis. Eller gjorde et forsoek paa aa spille tennis, blir vel mer riktig aa si. De hadde aldri spilt foer og jeg har ikke spilt paa mange, mange aar. Det var deilig aa oppleve at ballen fortsatt traff hoeyre rute og at backhanden fortsatt var i form:) Etter aa ha gjort iherdige forsoek paa aa faa ballen over nettet, dro vi til "Bread co." hvor vi drakk smoothie:) Neste stopp var skolen og soccer- eller softballkamp. Jeg vekslet litt mellom aa se paa begge. Softballaget tapte 6-3, mens fotballspillerne egentlig bare spilte en kamp innbyrdes (JV - V). Jeg hadde det saa bra og tok meg faktisk i aa tenke en skremmende tanke. "Jeg har lyst til aa bli her for alltid". Heldigvis ble tanken fort dratt ut av hodet mitt da jeg kom hjem og begynte med matteleksene. Jeg ville drept for Christina Holtans forvirrende forklaringer akkurat naa. Jeg foeler meg saa dum! Og jeg hater den foelelsen. Vi skal ha en proeve i morgen. Jeg gikk til Cindy for aa spoerre om hjelp, men hun sa bare at da hun gikk paa skolen, trengte man ikke disse fagene, og det var all hjelpen jeg fikk fra den kanten. Jeg foeler meg saa alene. Alene og dum.

Til Anna:
Frokost: kylling-sandwich
Lunsj: rundstykke med noe paalegg paa + broed med noe kyllinggreier
Middag: Tomat og mozarella panini

Akkurat naa foeler jeg meg ganske daarlig, men som sagt. Dagen har egentlig vaert ganske bra :)
En utrolig koselig hendelse skjedde paa soccer-kampen. Jeg hadde fortalt Mitch at jeg oensket meg nye sko, vans, for aa vaere helt presis, og han har faktisk vaert og sjekket butikker om de har de skoene og i dag kom han bort og fortalte meg at det finnes vans paa "Glics". Jeg ble veldig glad! Ellers saa sa Mrs. Needham at sketchen min var bra. Vi tegner med stativ naa, alle staar i en ring rundt et lite bord med masse kompliserte gjenstander paa:) Det er veldig goey:)

Men huff, jeg maa komme meg tilbake til matteleksene. Dere faar tenke litt paa meg. Saa faar jeg satste paa at det hjelper paa mattekarakteren:)

Den bortkomne studenten gir livstegn!

Aa sette paa litt god "Nina-musikk", laase doeren til rommet mitt og danse som en gal fungerer fint som terapi mot hjemlengselen. 

Ellers ble ogsaa denne dagen tilbragt i John Smith's fotspor. Mr. Wood snakket om et eller ane MLA-format, men jeg skjoenner ikke helt hvordan det skal vaere. Tydeligvis et format som ikke er helt bra for regnskogen. 

Vi var paa EF-studentmoete i dag hos Monica Young. Det var faktisk ganske hyggelig! Jeg moette mange studenter, de fleste fra Tyskland, og vi spiste god mat. Vi gikk ogsaa igjennom en del regler. Marisa syns den ene tyske gutten var veldig soet saa hun loep etter ham hele kvelden og tok snikbilder av ham. Hun kunne blitt en dyktig, liten paparazzi-fotograf:)

Til Anna:

Frokost: sikkert 5 biscuits, speilegg og bacon

Middag: poelse i broed hos Monica

Dessert: Ostekake

Telefonen ringte da jeg satt ved bassenget ute i hagen til Monica. Nummeret var ikke kjent og stemmen i den andre enden var ganske utydelig. Jeg proevde meg foerst paa norsk, saa engelsk, foer jeg ropte ut i et gledeshyl da jeg kjente igjen den gode stemmen til Katrine! Den bortkomne utvekslingsstudenten hadde endelig gitt livstegn fra seg og jeg var i ekstase(for de som ikke allerede vet det. Katrine ringte meg fra Amsterdam og fortalte at hun ikke ville rekke neste fly fra Minneapolis til Nebraska. Siden hoerte jeg ingenting fra henne og ble mer og mer bekymret) De andre studentene synes nok at jeg var litt fjern idet jeg spratt opp fra bassengkanten og praktisk talt hoppet opp og ned, mens et smil bredte seg utover ansiktet mitt!

Vel hjemme igjen fortsatte jeg paa leksene som enda ikke er ferdige. Natten skal nok tilbringes sammen med John;)

Ha en fin-fin dag!

2 måneder?

Som to små elver renner tårene, nedover mine runde kinn

Fregnene protesterer ikke og hjertet lar inntrykk slippe inn

Alt som er kjært virker langt vekk - langt over havet et sted.

Leppene visker til vinden " vær så snill og la meg bli med"

Elvene renner videre, danner en liten dam

En liten dam full av minner

En dam full av saltvann og savn.

Dagen i dag har vært preget av historie:p Jeg åpnet øynene rundt kl. 12 og hentet frem den tykkeste boken. "The Virginia Colony". Jeg føler meg som en ekspert på det temaet naa. 

Heldigvis ble min iherdige lekselesing avbrutt av norske stemmer som ringte for enten å høre litt om hvordan jeg hadde det, eller fortelle meg om hva de for øyeblikket hadde tenkt til å putte i munnen. Sistnevnte var min kjære nevoe, Benjamin:) Det var utrolig hyggelig å høre stemmen hans igjen og selvfølgelig bli oppdatert på de kuleste spillene og sangene til spillene:) Han sa at han følte det som om jeg hadde vært borte i 2 mnd, og jeg må vel kanskje si meg enig der. Tross det faktum at jeg bare har vært her litt over en uke, føles det mye lenger. Jeg kjente hjemlengselen komme krypende og jeg endte opp liggende på vegg-til-vegg-teppet med bamsen tett inntil brystet og tårer rennende nedover kinnene.

Historie-notatene virket mindre og mindre fristende og Norge lengre og lengre unna. Det er litt rart aa tenke paa at naar jeg naa sitter her og enda ikke har spist middag, ligger dere i sengene deres og sover.

Til Anna:

Frokost: Cinnamon(?)-stick(broed med kanel og sukker utenpaa. Veldig usunt, men veldig godt:p)

Lunsj: Kylling-wrap

Middag: White castle-hamburgere(Det er egentlig fast food, men jeg var saa utrolig sulten saa jeg orket ikke staa over:p)

Marisa har en venn, Maggie, paa besoek. Det er utrolig hvordan jentene forandrer seg naar de har venner paa besoek! Jeg ble rent overrasket over hvordan Julia i gaar plutselig ble veldig rappkjeftet, mens Marisa i dag ble kjempe fjollete:p

Tori er fortsatt hos venninnen sin, men Cindy(Ikke Lucy, Nina) har dratt ut for aa hente henne naa:)

En ting, bare saan ut av det blaa, som jeg maa si er at solnedgangene her er fantastiske! Og sammen med ildfluene(mitt favorittinsekt) danner de et utrolig vakkert bilde! Hele himmelen blusser opp i roedt og ildfluene "blinker" i luften.

Og egentlig har jeg ikke gjort saa mye i dag bortsett fra aa sove, spise, savne dere og gjoere lekser. Saa det er ikke saa mye mer aa skrive. Men ja, jeg savner dere veldig masse :) Gleder meg til aa se dere igjen!

Sov godt og droem soett:)

Du vet ikke hva du har foer du mister det!

Taarene triller idet hodet moeter puten som virker saa uendelig annerledes fra den hjemme, og hendene tviholder rundt bamsen. Lille, kalde Norge er mange, mange mil unna, men allikevel virker en 25 timerslang reise uhyre fristende. Hjemlengsel er vel ordet. The Surdyke's moette meg paa flyplassen med blomster og plakat, og jeg moette dem med et likblekt ansikt, uten stemme og med en kropp som ikke hadde sovet paa 42(!) timer. Jeg savner mamma saa utrolig masse! Skulle oenske hun var her til aa toerke vekk taarene min, gi meg en klem, stryke meg over haaret og med sine rolige mamma-stemme si at alt kommer til aa ordne seg, at jeg kommer til aa klare meg fint. Akkurat naa foeles det ikke saann. Jeg foeler meg helt alene paa et helt fremmed sted, omringet av fremmede og en horde gresshopper som gjoer det ganske umulig aa faa sove om natten. 

I gaar var jeg paa volleyballtrening sammen med Julia. Jeg vet ikke om jeg faar lov til aa vaere med paa laget enda, men jeg haaper paa det. Alle var saa imoetekommende og greie. Etterpaa var tok vi en tur til The Harley-store hvor jeg mottok min foerste "Harley-Davidson tank-top":) Middagen som paafulgte var god og kalorifyllt:p Vi spiste paa en lokal restaurant og store deler av familien var der. Det var faktisk veldig hyggelig!

I dag ordnet vi med uniformer. Jeg kan naa gaa rett inn i hvilket som helst kloster uten at noen vil loefte et oeyebryn:p Men jeg skal faktisk ha skjoertet ganske langt opp. Det vanlige er egentlig aa "sagge" med det, men man ser da ut som en slask:p Damen i butikken straalte da hun la merke til hvordan jeg hadde det paa og haapet at det fantes flere av meg i verden og at jeg ville starte en ny trend. Julia tror at jeg kommer til aa bli mobbet for det:p

Tori spilte en volleyballkamp i dag. En seier og ett tap. Tribunen ulmet av spente tilskuere, for det meste foreldre, idet ballen spratt over nettet og kropper dundret i bakken. 

Jeg haaper virkelig jeg faar lov til aa vaere med paa laget paa skolen.

Til Anna: 

Maaltidene i dag bestod av:

Frokost: et eple

Lunsj: Barnemeny roastbeef sandwich og en liten pose med eplebiter.(Jeg fikk faktisk leke ogsaa:p)

Middag: kalkun, potetmos og salat

(Jeg holder avtalen saalangt:) Hva med deg?)

Denne familien spiser mye og hele tiden! Og de har en vask som man kan helle matrester i(!). Man bare stapper dem nedi og paa et mirakuloest vis, sluker vasken maten. De har ogsaa to oppvaskmaskiner som ser ut som skuffer. Ellers saa synes de at ostehoevelen jeg gav dem kutter for tynne skiver:p men de likte den allikevel.(Det er ihvertfall det de sier til meg)

En liten opplevelse jeg har en liten trang til aa skryte av:

Da vi var i Harley butikken var det en fyr som trodde at jeg var et amerikansk, at jeg kom fra en annen stat. Han ble oppriktig overrasket dajeg fortalte at jeg var fra Norge :) Han ble overrasket og jeg kjempe glad. Jeg foeler meg ikke akkurat flink :p Navnet hans er Josh, forresten. Veldig hyggelig fyr.

Jeg maa ogsaa nevne at paa flyturen bort, moette jeg utrolig mange bra mennesker! 9 timer ble plutselig veldig kort med prat, latter og "synkron-trykking". Hvis det finnes et mesterskap for sistnevnte, er jeg sikker paa at Anna og jeg ville ha gaatt av med seieren;)

Nei, USA er veldig heldig som faar lov til aa huse saa mange bra mennesker i 10 mnd. jeg haaper alle faar det knall! Litt deilig aa tenke paa at det er andre i samme situasjon og som kanskje foeler litt paa de samme tingene som jeg gjoer naar jeg ligger der i sengen min lys vaaken til norsk tid, maange timer foer de andre tenker paa aa aapne oynene.

Anna og Anette:)          

                                                

To troette, tissetrengte jenter

Til slutt saa maa jeg bare legge til at jeg har noen fantastiske venner og familie! Takk for at dere tar telefonen midt paa natten, ofrer nattesoevnen for at jeg skal foele meg bedre!

Saa kort oppsummering av hva som kommer til aa skje for meg de neste dagene:

Soendag: kirken

Mandag: Besoeke skolen og velge fag osv + volleyballtrening

Tirsdag: fri + volleyballtrening

Onsdag: Foerste dag paa skolen + volleyballtrening 

I love you all!