Begravelse

Øynene lukket, hendene foldet

Munnen alvorlig, fredelig, stum

Der mellom tårene, ligger du hvilende

Klar for den siste natt

Tårene renner, nesene snufser

Orgelet spiller en melankolsk melodi

Fumlende hender klemmer hverandre

Flagget blafrer fra halv stang

Din kropp er i jorden, men sjelen er ikke

Opp imot himmelen den satte sin kurs

Der hvor Gud bor, den banker på døren

Endelig er du hjemme. 

A prayer for the future

Life is like a journey and I am the traveler

But this journey does not come with a map

Walk with me, God, let me follow your lead.

So I´ll be able to finish the very last lap

 

There are so many paths waiting for me to walk them. 

Help me to now which one is the right.

And when I see struggles marching towards me.

Help me to not be afraid and take up the fight.

This time, God, is difficult. I have a lot of "creators"

working all night and all day

Parents, teachers, friends, and others

all of them want to have their own say

And as I can see my personality building

Be my foundation, the very first stone

And when there is a storm coming, keep me from falling

and never leave me alone

My titles will change. Now I have many.

Friend, student, teenager, child.

Prepare me for the changes, help me fit in.

So I don´t freak out and go totally wild.

So please hold my hand, God, and show me the way

So I can become perfect seen through your eyes

And someday when my journey is over

Please let me join you up there in the skies.

Amen.

Bønn til besvær

Dagen i dag har fått selvtilliten til å stige opp på et farlig høyt nivå. Jeg fikk faktisk 9/7 på en religionsinnlevering, noe som tilsvarer 128%. I Norge er ikke dette mulig, men her er det tydeligvis lov til å gi ekstrapoeng. Jeg strålte da jeg fikk den tilbake! Ellers så måtte religiøsiteten tørkes støv av idet leksene ble gitt. "Skriv en bønn". Jeg ble litt skremt ettersom jeg ikke er spesielt katolsk av meg, men dette er hva jeg klarte å komme opp med :

Dear Lord

Help us to see the people around us

To see without eyes – using our heart

Help us to understand what really matters

And don´t let prejudice tear us apart

Help us understand we are just the same

No matter the color of skin

And as long as you carry a smile on your face

It doesn´t matter if you´re thick or thin

Help us to respect and give second chances

and to understand that no one is faultless

 Every one of us is just good enough

Help us to show love and forgiveness

Help us be grateful for our differences

We are all of the same worth

Black,  red, yellow or white

We all arrived naked at the earth.

Amen

Hva synes dere? Ellers har jeg religionsprøve i morgen, og gjett hvem som har klart å glemme notatboken på skolen? Du gjettet riktig, lille, glemske Margrethe ante fred og ingen fare da hun  lot den lille røde boken ligge igjen i skapet. Uansett, prøven i morgen kan jo bli interessant. 

Til Anna:

Frokost: Yoghurt

Lunsj: Salat

Middag: 2 kalkunwraps

Til Heidi:

Været har vært bra. 27 grader celcius inne med air-condition på så du kan tenke deg hvordan det er ute :)

Dette blir litt knapt, men det er da en liten oppdatering.

2 måneder?

Som to små elver renner tårene, nedover mine runde kinn

Fregnene protesterer ikke og hjertet lar inntrykk slippe inn

Alt som er kjært virker langt vekk - langt over havet et sted.

Leppene visker til vinden " vær så snill og la meg bli med"

Elvene renner videre, danner en liten dam

En liten dam full av minner

En dam full av saltvann og savn.

Dagen i dag har vært preget av historie:p Jeg åpnet øynene rundt kl. 12 og hentet frem den tykkeste boken. "The Virginia Colony". Jeg føler meg som en ekspert på det temaet naa. 

Heldigvis ble min iherdige lekselesing avbrutt av norske stemmer som ringte for enten å høre litt om hvordan jeg hadde det, eller fortelle meg om hva de for øyeblikket hadde tenkt til å putte i munnen. Sistnevnte var min kjære nevoe, Benjamin:) Det var utrolig hyggelig å høre stemmen hans igjen og selvfølgelig bli oppdatert på de kuleste spillene og sangene til spillene:) Han sa at han følte det som om jeg hadde vært borte i 2 mnd, og jeg må vel kanskje si meg enig der. Tross det faktum at jeg bare har vært her litt over en uke, føles det mye lenger. Jeg kjente hjemlengselen komme krypende og jeg endte opp liggende på vegg-til-vegg-teppet med bamsen tett inntil brystet og tårer rennende nedover kinnene.

Historie-notatene virket mindre og mindre fristende og Norge lengre og lengre unna. Det er litt rart aa tenke paa at naar jeg naa sitter her og enda ikke har spist middag, ligger dere i sengene deres og sover.

Til Anna:

Frokost: Cinnamon(?)-stick(broed med kanel og sukker utenpaa. Veldig usunt, men veldig godt:p)

Lunsj: Kylling-wrap

Middag: White castle-hamburgere(Det er egentlig fast food, men jeg var saa utrolig sulten saa jeg orket ikke staa over:p)

Marisa har en venn, Maggie, paa besoek. Det er utrolig hvordan jentene forandrer seg naar de har venner paa besoek! Jeg ble rent overrasket over hvordan Julia i gaar plutselig ble veldig rappkjeftet, mens Marisa i dag ble kjempe fjollete:p

Tori er fortsatt hos venninnen sin, men Cindy(Ikke Lucy, Nina) har dratt ut for aa hente henne naa:)

En ting, bare saan ut av det blaa, som jeg maa si er at solnedgangene her er fantastiske! Og sammen med ildfluene(mitt favorittinsekt) danner de et utrolig vakkert bilde! Hele himmelen blusser opp i roedt og ildfluene "blinker" i luften.

Og egentlig har jeg ikke gjort saa mye i dag bortsett fra aa sove, spise, savne dere og gjoere lekser. Saa det er ikke saa mye mer aa skrive. Men ja, jeg savner dere veldig masse :) Gleder meg til aa se dere igjen!

Sov godt og droem soett:)