Munnen gapte høyt og tennene prøvde febrilsk å huke tak i eplet som syntes å le av meg idet jeg prøvde å bringe det opp av baljen med vann. Denne leken er definitivt vanskeligere enn den ser ut. Jeg klarte det til slutt til tilskuernes store jubel. Halloween er gøy!
Halloweenpartyet fant sted i hagen til Becca, utvekslingsstudenten fra Mexico. Kvelden bød på kostymekonkurranse, gresskarkonkurranse og mye mer. Vi koste oss rundt bålet med både pølser og "smores". Jeg endte opp med å vinne begge prisene(!). Jeg hadde på meg Gecko-kostymet mitt og hadde kuttet ut alle landene med antall utvekslingsstudenter ved siden av i et gresskar(se bilder under). Jeg brukte 3 timer på å bli ferdig med det, og så klarte Monica å glemme det hjemme. Typisk.
Jeg er tilbake i løvehulen igjen. Og løvene er fremdeles like sultne, har ikke lært at ingen tørr å gi dem mat hvis de velger å bite av dem hendene.
De "ryddet" kjøkkenet og stuen for meg da. Jeg setter egentlig pris på det, men desverre er vi ulike på det punktet også.. Definisjonene våre av "rent og ryddig" befinner seg på to forskjellige planeter. Men jeg setter pris på at de prøver. Desverre gjør dette at jeg får enda dårligere samvittighet for å ikke vile bo her lenger.
Jeg prøver hele tiden å se etter forandringer. Om det bare er et lite kompliment eller et godhjertet fnis. Hodepinen vil ikke forlate meg uansett hvor mange ganger jeg forbanner den. Stress. Jeg vil ikke være her mer. Klumpen i magen har utviklet pigger nå. Den er sår og hver gang noen kommer borti
den, spretter tårene. Skyldfølelse er en av ingrediensene. Det siste jeg vil er at noen skal bli såret, men det er vanskelig. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut selv.
I går var vi på kino. High School Musical 3! Julia og Marisa var i ekstase og formelig besvimte hver gang Zac Efron løftet litt på t-skjorten. Tori, på sin side, satt og lagde brekningslyder og interessante ansiktsuttrykk. Jeg satt på siden og prøvde å finne noen fengende sanger. Cindy likte den da.
Da vi kom hjem gikk jeg opp på rommet mitt og skiftet til pysj. Etter middag gikk jeg og la meg. Jeg følte meg ikke bra. Jeg våknet noen timer senere av a
t jentene kranglet igjen. Jeg pakket hodet inn i puten og klemte bamsen tett inntil kroppen, prøvde å stenge alt annet ute enn den gode, norske nattasangen jeg sang inne i hodet mitt som truet med å eksplodere.
Jeg savner dere der hjemme masse! Håper dere får en bra dag! :)
Under: Verena med sitt gresskar
Mexico(Becca)
Tyskland
(Victoria, Adrian, Toni, Verena & Lisa Mari)
Norge(meg)
Korea(Don)
Victoria
Alle som var utkledd
Toni, Victoria & Becca
2 kommentarer:
Nå lukker solen sitt øye, snart lukker jeg også mitt, Gud fader i-i det høye, han lukker a-aldri sitt. Gud ser hver en stjerne på himmelen, og hvert et barn på jord. Gud hø-ører høyt i himmelen den svakeste bø-ønnens ord.
Uff, jeg fikk skikkelig tårer i øynene nå! Har bare lyst til å holde rundt deg, og synge denne sangen, mens jeg stryker deg over ryggen, sånn som du liker. Så kunne vi drukket varm melk med honning i, og sett på the notebook.. Je liker ikke at du har det vondt.... Er det noe jeg kan gjøre for deg?
Uendelig glad i deg Margrethe! Savner deg masse, masse! Hold ut, og tenk gode tanker. Er ikke lenge igjen nå! Nyt en sjokoladebit eller ti, hver dag:)
Store store trøsteklemmer! <3
Det er ikke noe du kan gjøre, men takk uansett:)
Forhåpentligvis ordner alt seg neste uke :)
Legg inn en kommentar