En god ting er at jeg flytter i morgen. Jeg skal starte å pakke sakene mine nå, og i morgen kommer Keith og plukker meg opp. Jeg skal bo hos Monica & Keith i noen dager før papirarbeidet med "The Hermanns" er unnagjort. (Til mamma og pappa, Cindy vet ingenting om at jeg skal flytte til Mr. Hermann så ikke nevn det i noe mail e.l.)
Jeg kjenner at jeg gleder meg samtidig som det er litt trist. Jeg har jo tross alt blitt glad i dem.
I går ble vertsfamilien min introdusert for det merkverdige fenomenet marsipan. Jeg handlet inn mandler og ble forsikret av Cindy om at vi hadde masser av melis og egg. Jeg lærte Tori hvordan å "skålde"(?) mandlene før vi tok en pause mens de tørket. Til kvelden hentet vi frem mandlene igjen og hakket dem godt opp. Så var det melisen da. Tori lette gjennom alle skap før hun konkluderte med at vi ikke hadde det. En ny leteaksjon ventet før jeg kom med det forslag å spørre naboene! Så der gikk vi fra dør til dør og spurte om å få låne litt "powdered sugar". Jeg, i min naive lille verden, trodde at dette var noe alle hadde i skapet sitt, men nei. Amerikanere bruker nok en del ferdigpakker. Etter å ha ringt på flere dører uten hell bestemte vi oss for å gå hjem. Redningen vår ble Eli som hadde funnet littegranne i en pose. Litt + litt= nok :) Eller i alle fall nesten nok. Deigen ble litt grov fordi vi ikke fikk lov til å bruke blenderen, men det gjorde ikke så mye. VI hadde det veldig gøy:)
Vi hadde også kjøpt inn alle slags farger i konditorfarge, både neonfarger, tradisjonelle rød, gul og grønn, og en blåfarge som skrek kreft.
Resultatet ble servert på Utvekslingsstudentfesten i dag. Det var egentlig ganske koselig. Litt rart. Jeg hadde aldri før hatt noen med hjem og det var helt vilt hvordan det ble ordnet til for at det skulle se plettfritt ut. Ihvertfall i den etasjen vi befant oss i :p
Jeg hadde akkurat hatt en prat med mamma da festen skulle starte. Jeg var litt opprørt og da jeg kom ned første gang og fikk en klem av Toni brast jeg. Jeg snudde og beveget meg mot trappen. Monica stoppet meg, gav meg en klem og hjalp meg å ta meg sammen.
Det er utrolig hvor langt borte USA virker når ting ikke er som det skal med de du er glad i på den andre siden av det altfor store havet. Jeg håper bare ikke jeg får komme hjem til jul.
Etter festen, ble jeg med Monica for å ta ut penger til mac´n min. Utrolig nok fikk jeg ut hele beløpet til både Monica´s og min store forbløffelse. Pengene strømmet ut som de aldri hadde gjort noe annet. Jeg flytter i morgen.
Det kommer muligens til å bli litt mindre hyppige oppdateringer på bloggen fremover. Monica har ikke "wireless" så jeg må klare meg med skolens internett :)
Takk for all støtte gjennom alt som har vært vanskelig! Nå håper jeg bare for det beste for dere der hjemme! Måtte alle blir friske og raske som aldri før og kunne definere Lykke som, "sånn som jeg har det". Det er mitt store ønske!
Jeg håper alle har hatt en god helg og får en god start på uken i morgen! :)
1 kommentar:
Hei du jenta mi <3. Vil bare høre hvordan du har det:). Har tenkt på deg i hele dag, og skulle ønske jeg kunne ta jetfly over til USA:). Skulle ønske jeg kunne holde rundt deg og tørke hver tåre! Jeg liker ikke at du er lei deg.. Ikke det at du ikke skal være lei deg, for det har du all grunn til. Burde få sendt over that mountain of chocolate som jeg har lovet deg, for det fortjener du.. Si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre, og ring uansett når! Jeg er glad for at du nå flytter, så blir det en mindre ting for deg å tenke på.Jeg er virkelig, virkelig lei meg. Jeg tenker og ber masse for dere alle.
Legg inn en kommentar