10 Juli

Så var vi her igjen da. Dårlig vær=fordinkelser på flyplassen. I skrivende stund sitter på gulvet  klemt inntil nærmeste stikk kontakt. Mamma og pappa har funnet noen å prate med og Benedicte befinner seg et eller annet sted. Det lyner og tordner fælt! Det er godt vi ikke skal lenger enn til Washington DC!

Ellers har vi hatt det strålende i Orlando. Alle parkene har blitt beskuet og alle de farligste "ride"ene blitt kjørt! 

Dag 3

Dagen i dag har vært strålende! Vi startet dagen tidlig med frokost på Starbucks før vi tok turen til Ellis island og Liberty island. Frihetsgudinnen ruvet over havet og var ganske mye større enn det jeg hadde forventet. Da vi var ferdigsett, gikk vi opp til stedet der ”The Twin towers” hadde stått frem til 11september 2001. Og nå, takket være en veldig entusiastisk mann på gaten, vet Benedicte og jeg at det var 4 fly som traff USA den 11 September og at the World Trade Center egentlig bestod av 7 bygninger. Etter at vi hadde fått i oss litt lunsj fra McDonalds, dro vi tilbake til hotellet for å hvile føttene og organisere oss igjen. Mamma og pappa vandret opp til Times Square og fikk billetter til en musikal, mens Benedicte og jeg ble igjen på hotellet og trente i en halvtime. Middagen ble spist på Café Manhattan før vi gikk ned til teateret. Stykket vi skulle få være vitner tl het ”The Marvelous Wonderettes” og falt oss alle vel i smak. Hele veien hjem ble det sunget sanger fra femtitallet. Vi har hatt en herlig kveld!!

 

Dag 2

Jeg våknet opp klokken 6 av at alarmen gikk av. Jeg kikket rundt i rommet og så inn i ansiktet til en ganske frustrert lillesøster. Jeg skrudde av vekkeklokken, og slo meg i hodet da jeg skjønte at jeg hadde glemt tidsforskjellen og at klokken egentlig var 6. Vi la oss til å sove igjen, og da vi våknet for andre gang, var vi litt mer uthvilte. Vi startet dagen med en god frokost før vi besøkte den norske sjømannskirken. Det var helt rart å snakke norsk med fremmede mennesker igjen:p De hadde til og med norske varer. Jeg kjøpte en boks med vaniljesukker til Cassie. Etter at sanger var sunget, bønner var bedt, kaker var spist og det svenske orkesteret ferdig å spille, sa vi farvel til nordmennene og satte kursen mot markedet. Benedicte kjøpte seg to par solbriller, en bukse og en kjole. Da vi kom tilbake til hotellet gjorde vi oss klare og gikk ut for å spise på en restaurant som het Resette. Etter at god mat var fortært, gikk vi tilbake til hotellet og tok en tidlig kveld andre dag på rad. Norgesfolket har ikke helt justert seg til tidsforskjellen helt enda. 

New York - Dag 1

Fantasien begynte å forstå sine begrensninger etter 5 timer alene på flyplassen i St. Louis. Blodtrykket er endelig tilbake i normal status etter at flighten min ble kansellert. Damen bak disken lo da jeg litt fortumlet spurte henne om hun kunne gjenta de dårlige nyhetene. Jeg har aldri hatt et fly bli kansellert før. Men, men. Så satt jeg der da. Lambert er faktisk ikke det mest interessante stedet. Etter å ha inspisert de forskjellige toalettene, studert listen over avganger og ankomster en million ganger, sett ”A Cinderella Story”(takk Gud for at jeg tok med meg laptopen), som faktisk viste seg å være overraskende bra, og spist uttallige rice crispy treats begynte jeg å gå tom for ideer. Jeg fant meg til rette ved den nærmeste stikkontakten jeg kunne finne og plugget inn både telefonen og pc’n. Mitt verste mareritt er å gå tom for strøm på en flyplass alene i New York. Da klokken var 6 pm(18.00) lettet endelig flyet som skulle ta meg til Newark, New Jersey. Flyet skulle gått klokken 11.43. Jeg var veldig sliten, men da jeg etter ca 3 timer landet i på Newark glemte jeg alt sammen. Siden alle flyene hadde vært forsinket, var det vanskelig å finne det rette rullebåndet med bagasjen. Jeg vandret rundt uten riktig å vite hvor jeg skulle. Da jeg plutselig så noe turkist trippet jeg av glede og begynte å småløpe. Jeg oppdaget ikke oppførselen min før en mann som stod ved siden av begynte å le. Jeg skyndte meg å løfte kofferten av rullebåndet på den mest normale måten jeg kunne og slo nummeret til mamma som kunne fortelle meg at jeg skulle gå på en buss som gikk til Grand central station. Dette gikk relativt smertefritt og etter godt og vel 35 minutter så jeg 3 kjente fjes. Vi kom oss opp på hotellet og tok en tidlig kveld.

Sommer, sol og sang!

Sommeren er endelig her. Jeg har naa hatt ferie i godt over 2 uker og det foeles herlig! :)
Datoen for hjemreise begynner ogsaa aa naerme seg, for ikke aa snakke om datoen flyet letter og jeg setter kursen mot New York. Jeg gleder meg veldig.

2 maaneder og 2 dager til jeg kommer hjem, hvis alt gaar etter planen. De siste 6 maanedene har loept fra meg. Plutselig var termostaten oppe i hundretallet og blomstene blomstrer i alle farger. Dette resulterer i at svetten renner og air condition tar sofaens plass som menneskets beste venn. Det andre utfallet, er at jeg maa begynne aa tenke paa turen hjem til gamle landet.
Foelelsene mine klarer ikke helt aa bestemme seg. Tydeligvis, har jeg litt for mange. Noen av dem danser rundt av fryd - gleder seg som barn til aa moete alle de kjaere nordmennene igjen. Andre har gaatt ikk i en slags deprimert fase hvor de proever aa klamre seg til alt som befinner seg paa denne siden av atlanteren, i vissheten om at neste gang de skal faa lov til aa le sammen med Erika eller proeve aa holde seg vaakne gjennom film etter film sammen med Tessa vil vaere en god stund til.

Gratulerer med dagen, Mia!!

"I won't grow up!"

Musikken fra Peter Pan går igjen i hodet mitt. "I won't grow up" runger barnestemmene mens både armer og ben spretter i forskjellige retninger. Jeg smiler idet jeg har en liten nær-døden opplevelse, mister fotfeste på stigen jeg har klatret opp på for å henge opp blomster, lianer, insekter og lignende, for å skape "the neverland-feeling", som jeg har valgt å kalle det. 

Cassie regisserte Peter Pan på skolen hun jobber, og denne uken på tirsdag, dro vi inn til St.Louis for å lære bort musikalen til barna på "Our Lady of Guadalupe". Alle elevene som går der, med unntak av tre, er mørkhudede. Jeg synes det er utrolig fascinerende å jobbe med dem. De har sin egen dialekt, og jeg følte meg plutselig som plassert inni en Amerikansk film. Barna er herlige! Favoritten min er en liten gutt som heter Terrell. Han spurte meg på onsdag om ikke han kunne få lov til å "stay the night" med meg og male hele natten. Jeg prøvde å forklare at jeg ville dra hjem til sengen min og sove, og han nikket forstående, før han etter tre minutter han spurte igjen om vi ikke kunne overnatte der. Han skal enten starte i 3 klasse eller 4. Jeg ville ha adoptert han på flekken hvis det var en mulighet :p

Forresten, jeg leser en bok som heter "The Lovely Bones" akkurat nå. Jeg vet ikke hva den norske tittelen er, men hvis dere finner den, kjøp den eller lån den på biblioteket! Den er kjempebra:p

En etterlengtet oppdatering

Mentosen, som ble funnet på puten, smelter i munnen min mens jeg tenker på dagene som har vært. Dagene har rast forbi - vips så var skolen over. 

Siden siste oppdatering har jeg både hatt ball, premiere på skuespillet, graduation for ikke å glemme besøk fra gamlelandet. 

Ballet var 2 Mai. De fleste juniorene og seniorene hadde funnet fram finstasen og troppet opp foran kirken hvor ballet skulle finne sted. Selve ballet var ikke i selve kirken, men i bygningen ved siden av. Erika, Luke og jeg hadde vært hos Erika først for å ta bilder. Deretter bar det til Arnold. Da vi kom frem, var det første vi gjorde å blåse gjennom et lite rør som indikerte alkoholinnholdet i pusten vår. Neste stopp var fotografen som tok bilde av alle de fremmøtte. Da øynene våre var blendet av all blitsen kunne vi endelig bevege oss inn i lokalet hvor det var pyntet fra gulv til tak. Ballet kunne endelig begynne. Maten som ble servert var fra "Ruby tuesday's" og smakte veldig godt:) Musikken bygget seg gradvis opp sammen med gruppen av dansende. Etter noen 30 minutter, befant alle kropper som ikke hadde en eller annen fysisk begrensning seg på dansegulvet. DJ'n var fantastisk. Han arrangerte flere "leker" og fikk et par gutter til å danse YMCA på scenen. Da dørene åpnet og vi fikk lov til å dra, dro vi videre til Festus hvor "Project Prom" ventet med "money dive", "olympics" og andre morsomme fornøyeligheter. Pizza, kaker, cookies, marsmallows og liknende ble servert, og filmer ble vist. Det var en bra kveld/natt, men jeg var glad da Mike og Cassie plukket meg opp klokken 6 dagen etter. Jeg husket veldig lite fra den morgenen:p

Erika, Luke & meg

Uken etter startet "Tech Week", også kalt "Hell Week". Jeg bodde på skolen - kom dit klokken 7 om morgenen og kunne ikke forlate bygningen før klokken tikket 9! Det er få ord som kan beskrive hvordan tilstanden min var den uken:p 

Utslitt var ikke lenger bare et adjektiv, men en tilstand jeg konstant befant meg i. Omtrent uten å merke det selv. Evnen til å falle i søvn på de mest merkverdige steder ble bedre og bedre ettersom dagene forløp seg.

8 Mai var premieren. Jeg var nervøs - holdt pusten mens jeg ventet for å høre om publikum lo på de rette stedene. Det gjorde de heldigvis og jeg kunne pustet lettet ut da jeg gikk av scenen og fikk en klem av Luke " Godt jobbet". Den andre forestillingen gikk enda bedre enn den første! Jeg må si at det var deilig å endelig være ferdig, samtidig som det var trist. 

Teatergjengen

Tirsdag kveld forrige uke var det noen slitne kropper fra nord som datt inn i stuen vår. Mamma, Pappa og Mormor hadde tatt turen helt fra kalde Norge for å delta i min graduation. Det ble noen fullpakkede dager.

På onsdagen tok jeg dem med rundt om på skolen min. Vi fikk billetter til "the Fox" samme kveld. Vi så "A Chorus line". Eller det vil si jeg så "a chorus line". Resten av folket sov igjennom den. De så ut til å like selve teateret da :)

Natten mellom onsdag og torsdag, var det et forferdelig tordenvær. Jeg var redd og etter at tv'n hadde sagt at jeg burde gå ned i kjelleren, listet jeg meg forsiktig ned til Cassie og Mike. De satte seg på hver sin side av meg på sofaen, og sammen fulgte vi med på været på "the weather channel". Da det værste hadde gitt seg, vandret de ned igjen, mens jeg puttet proppene til iPoden i ørene og lot som om jeg ikke ante noen ting om tordenværet. 

Torsdag, dro vi inn til St. Louis. Jeg viste dem "the Arch" og den gamle katedralen. Dagen ble avsluttet med en "riverboat ride" på Mississippi. Kvelden bød på Baccalauriette. Og for dere som ikke vet hva dette er, er det en middag hvor elevene får forskjellige "awards" for ting de har gjort. Mamma, pappa og jeg hadde på oss bunader noe som ble beundret av de innfødte:p

Fredagen tok jeg dem med til Kimmswick. Jeg, personlig, elsker den lille byen. Vi vandret rundt en stund, spiste på "The Blue Owl" før vi satte kursen heimatt. Denne kvelden var det selve graduation. Det var en liten sermoni med presten og forskjellige mennesker snakket før vi kunne flytte tasselen fra den ene siden til den andre og kunne kalle oss "Alumni of St. PiusX".

Lørdagen var festen. De fleste gjestene var familie, men Kathryn Johnson og Tori Aubuchon stakk en tur innom. Det var veldig hyggelig!

På søndag fikk nordmennene møte Nancy og smake på den beste isen i verden; isen fra Rich's. De fikk alle en smak av min favoritt. Klokken 3 gikk startskuddet for møtet til Monica. Til kvelden ble Cassies bursdag feiret med kake, is, mer kake og cookies. Bursdagssangen ble sunget på begge språk og mamma danset rundt på gulvet.

Mandag morgen, satte gjestene kursen nordover. Mamma og mormor stoppet i NY mens pappa tok turen helt hjem.

I skrivende stund befinner jeg meg i klasserommet til Cassie. Det har vært "field day" på skolen hennes og alle de små og større barna løp rundt i skolegården og konkurrerte i forkjellige ting. Jeg hadde det egentlig gøy - lærerværelset hadde kake :p

Håper alle har det bra der hjemme! Nå er det ikke lenge før jeg skal se dere igjen!!

Verdens undergang?

Svineinfluensaen herjer i Mexico. Mange uskyldige griser mister livet hver dag. I dag døde den første personen i USA, en toåring i Houston.

Folk er hysteriske. Hver dag hører vi en kvinnestemme over høytalerne: "Vask hendene deres og bruk desinfiseringsmiddelet! Hvis du må nyse, nys i albuen/skjorteermet ditt. Unngå for mye kontakt med andre mennesker!"

Men så har det spredt seg til Missouri da. Et par i Kansas city har testet positivt på denne kommende verdenssykdommen, pandemien som den blir kalt. 

...

Mike kjørte over et ekorn i dag. Det var så trist!

Fart og spenning

Fredag morgen stod jeg opp til vanlig tid, det vanlige trøtte fjeset tittet tilbake på meg i speilet og den vanlige frokosten ble fortært. Allikevel, var ikke dagen helt vanlig. Skoleuniformen hang pent på kleshengeren i skapet og på kroppen min satt shorts, t-skjorte og sandaler. Fysikk klassen skulle til 6 flags.

"6 flags" er en fornøyelsespark. Grunnen til vårt besøk var at det var "fysikk dag" der. Vi gjorde mange forskjellige eksperimenter og hadde en knall dag! :)

Jeg var i gruppe med Erika, Ryan og Sarah.

Da dagen nærmet seg slutten og alle resultatene var skrevet ned, satte vi kursen hjemover mot Festus. Jeg ble med Erika hjem, tok en rask dusj før det bare til "Play practice". Jeg var utrolig sliten.

Da vi hadde stått på scenen i noe som virket godt over en time, kom Tyler kjørende med motorsykkelen sin! Vi dro bort til besteforeldrene til Cassie først før vi tok turen hjem!

Det var utrolig gøy! Jeg elsker motorsykler!

Begravelse

Øynene lukket, hendene foldet

Munnen alvorlig, fredelig, stum

Der mellom tårene, ligger du hvilende

Klar for den siste natt

Tårene renner, nesene snufser

Orgelet spiller en melankolsk melodi

Fumlende hender klemmer hverandre

Flagget blafrer fra halv stang

Din kropp er i jorden, men sjelen er ikke

Opp imot himmelen den satte sin kurs

Der hvor Gud bor, den banker på døren

Endelig er du hjemme. 

Doo Doo Doo Do Do Doo - CHARGE!

Min første baseball-kamp var fantastisk. Busch stadion ulmet av spente tilskuere og hver gang den kjente melodien runget i høytalerne  ble det skreket "CHARGE!". The St.Louis Cardinals mot The New York Mets. Vi heiet på the Cardinals, selvfølgelig. Pujols var den klare favoritten sammen med Ankiel. Begge disse scoret homeruns noe som ikke gjorde publikum mindre oppspilt! Jeg satt på kanten av stolen, tappet med føttene, og fulgte nøye med. Spørsmålene rant ut av munnen min om alle reglene, og om hvordan man visste om det var en "ball" eller "strike". Jeg elsker baseball!!

Etter Cardinals kampen, spilte St.Pius mot Hillsboro(en annen skole ikke så langt ifra her jeg bor). Jeg må si at denne kampen ikke var fullt så spennende og vi endte opp med å dra litt tidlig. Og når jeg sier vi, mener jeg Erika, Luke, Josh og jeg. Vi gikk bort til Starbucks hvor Erika kjøpte et glass te og jeg en Caramel Macchiato Frappochino. Sistnevnte står ikke på menyen, men de lagde det til meg allikevel:) Deilig å ha litt flaks for en gangs skyld.

Vi vandret videre nedover St.Louis' gater mot the Arch, Jeg ville stikke hodet inn i den gamle katedralen for å se om dette var noe jeg ville vise mamma, pappa og mormor, når de kommer over. Uheldigvis var det et meget privat bryllup som pågikk der og jeg lukket døren raskt etter et blikk fra presten. Vi beveget oss videre mot elven(Mississippi) og tok en tur med hest og kjerre før vi satte nesene hjemover. Jeg har hatt en knall dag!

PS: Jeg plukket en bukett med markblomster til Cassie og Mike her forrige dagen. De ble kjempeglad!

Dagens oppfordring: Gjør en liten ting for foreldrene dine! En hyggelig telefon eller et koselig kort. Det er så gøy å se hvor overrasket og glade de blir! :)

PSPS: Bilder kommer senere.

"Våren" er her!

Solen skinner og fuglene synger. Dette høres kanskje ut som en dårlig start på en barnefortelling, men dette er hvordan stemningen er her om dagen. Sommeren er i sikte og shortsen er allerede funnet frem. De kaller det "vår".

Jeg, personlig, ville kalt denne årstiden, sommer, men jeg har blitt lovet at sommeren er noe helt annerledes. Det kommer en tid hvor du føler at du "drikker luft", forklarte Mike her forrige dagen. "DET er sommer!". Jeg lo litt, før jeg kom til å tenke på mine første måneder her, hvor selv shorts og singlet var for varmt til å ha på seg, og air-conditioneren var min beste venn. 

Med våren, kommer påsken. Jeg feiret påske to helger på rad. Først hos besteforeldrene til Cassie og på Søndag var vi hos foreldrene til Mike. Jeg må virkelig si at jeg liker tradisjonen med at hele familien møtes i påsken. Påskeeggjakten ble litt i det meste laget for meg. 3 ville barn + 160 egg er dømt til å bli interessant. Spesielt den eldste jenta ble helt besatt da hun hørte at påskeharen hadde vært på besøk. Hun banet seg frem og dyttet småsøsknene, smalt døren i fjeset på den ene og tok et egg ut av hendene mine. For meg betydde påskeegg heller lite. Jeg vet hvor godteriet er gjemt uansett :p

Forrige helg var den "ekte" påsken. Dagen startet med en tur i kirken før vi dro til besteforeldrene til Cassie og spiste "brunch". Det var veldig hyggelig.

Ellers har jeg vært kjempeopptatt med både skoleskuespill og gamlehjemmet. "Hope Hospice" har bedt meg besøke en pasient til. Hun heter Mayme Herbert og liker meg ikke spesielt godt. Jeg møtte henne forrige tirsdag, hun sa jeg gjorde henne nervøs og spurte meg om jeg kunne besøke noen andre. For å være helt ærlig, ble jeg ganske såret, men jeg forlot rommet med et påtatt smil om munnen og vandret nedover korridoren til rommet til Nancy. 

Jeg har det kjempebra her! Jeg er veldig opptatt, men jeg har det knall! 

Hvordan var påsken deres? :)

Gratulerer med 50-årsdagen Tante Bjørg!!

Aloha Hawaii!

Hvis det finnes noe slikt som paradis, tror jeg at jeg fikk smaken på det forrige uke. Hawaii var fantastisk! 8 dager sammen med 49 herlige studenter og 3 utrolige ledere - det var dømt til å bli braksuksess!

Tidlig på morgenen 21 mars var det en trøtt jente som satt i bilen med kursen mot Lambert, flyplassen i St.Louis. Etter å ha sagt farvel til vertsforeldrene sine, begynte den lange ferden mot gaten. Etter et par 20 minutter, kom hun nå frem og satte seg ned i en av de mange skinnsetene som var plassert på rad og rekke. Damen bak "disken" ropte opp gruppe etter gruppe. Jenta så ned på billetten sin og leste "gruppe 5". Det var også da hun oppdaget at billetten manglet setenummer og hun ble litt bekymret, småløp opp til damen bak disken og spurte om alt var som det skulle være. Damen smilte og rakte jenta den nye billetten. Jenta skulle sitte ved siden av en mann fra et varmere strøk. Akkurat hvor han var fra, kunne hun ikke huske, men hun ville tippe Mexico eller Filippinene. Han var lege og det første spørsmålet hans var hva hun hadde gjort med hånden sin. (Hun brukte en "brace") Mannen var hyggelig og spanderte all maten jenta hadde lyst på på flyet. De sa farvel i Seattle der jenta igjen stod på egne ben. I Seattle møtte hun heldigvis andre utvekslingsstudenter.

Nedtelling

De siste dagene før avreise har forsvunnet raskere enn det jeg vil innrømme. Kofferten står midt på gulvet på rommet mitt like tom som den var siden jeg tok den opp fra kjelleren. Jeg kjenner jeg begynner å få litt nerver. Det har ikke helt gått opp for meg at jeg skal til Hawaii. I morgen! 

Akkurat nå sitter jeg på skolen, study hall. Jeg er så sliten. Dagen har i og for seg vært veldig bra, men jeg er virkelig helt utslitt. Jeg fikk tilbake fysikkprøven i dag. Jeg hadde en score på 99%. Hun tok av et poeng fordi jeg glemte å føre på meter per sekund(unit). Frustrerende, men allikevel. Erika som alltid får A's, fikk en C så jeg skal vel bare være glad:)

Teateret startet som smått opp denne uken. På onsdag hadde vi "bonding". Vi gjorde ikke så mye med selve stykket, men vi ble litt bedre kjent med hverandre. I går pratet vi om de forskjellige rollene. Skolearbeid har blitt nedprioritert:p

Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg skal dra i morgen. Magen min er full av alle slags mulige dyr. Sommerfugler og hakkespetter er de dominerende. Jeg gleder meg samtidig som jeg er veldig spent og nesten trist over å "miste" en uke med alle vennene mine her. 

Luke har på et blunk blitt en av mine beste venner her. Den gutten er bare herlig! Han kjørte meg hjem i går selvom det var i helt motsatt retning av den han skulle, slik at jeg slapp å vente i 45 min. Jeg har også blitt enda bedre venner med Erika i det siste. Jeg kjenner jeg blir mer og mer glad i menneskene her for hvert minutt som tikker forbi.

Det var en liten oppsummering av uken. Nå over til noe annet.

Jeg hadde et prosjekt om kjærlighet i religion. Det handlet om å velge en sang og deretter analysere den, sjekke om denne sangen virkelig snakket om ekte kjærlighet. Jeg valgte "When I'm sixty-four" av The Beatles. 

Har dere hørt den før? Hvis ikke, gå inn på youtube.com og hør på den.

Jeg synes virkelig den sangen er herlig. "Will you still love me, when I'm sixty-four". Vi har snakket om at å elske noen, er et valg man tar og ikke en følelse. 

Tenk litt på det. Å virkelig elske noen, er å se alle feilene og akseptere dem, elske personen allikevel. 

Hvordan vil du definere kjærlighet? Hvordan vil du definere det å elske noen?

Jeg reiser til Hawaii i morgen så det kommer nok ikke til å bli noen oppdateringer her på en stund. Jeg håper alle får en strålende uke! :)

Spring Break!

Luke

Solen skinner og lokker temperaturene oppover. Hva passer vel ikke bedre enn en liten ferie? 5 dager borte fra skolen. Herlig!

På onsdag ble jeg med Tori hjem. Vi kjøpte is på "Rich's" og satte kur

sen mot Mapaville hvor hun bor. Vi hadde det veldig koselig. Vi så på film, hørte på musikk og gjorde jenteting. På torsdagen, skulle faren hennes kjøre meg til Pius slik at jeg kunne dra på audition til skolens teateroppsetning. Faren til Tori kom selvfølgelig hjem for sent og jeg endte opp med å ankomme skolen 45 minutter etter at det hele hadde startet. Jeg listet meg forsiktig inn og gled diskret ned på en stol ved siden av Erika. Alle de håpefulle hadde blitt delt inn i grupper og fremførte en tekst de hadde fått tildelt. Jeg satt og beskuet akt etter akt. Den ene morsommere enn den andre. Da runde nr 2 startet, ble gruppene oppløst og satt sammen på en annen måte. Lucas, en av regissørene, kom bort til meg med et manuskript i hendene. Han rakte det til meg. Jeg ble litt forvirret, beveget hodet begge veier for å se om han virkelig siktet på meg. Han sa at det ikke kostet noe å prøve - han ville bare se hva jeg ku

nne gjøre. Jeg kjente at jeg ble veldig nervøs, men jeg tok manuset og gikk ut på gangen sammen med Danny og Luke. 

Da vi følte oss "ferdigøvde", fremførte vi vår lille akt for regissørene. Jeg skalv. Da vi var ferdige, var det bare å sette seg ned igjen. Etter enda en siste runde, dro vi hjem. Cassie plukket meg opp. 

Vi fikk tilbakemelding på mail. Som kjent, har vi dial-up. Jeg satt tålmodig i 45 minutter for å få åpnet mailen. Navnet mitt stod på listen!! :)

Jeg var i ekstase. Dette betød tilbake på skolen på torsdag for callbacks.

Jeg trippet rundt i huset hele dagen. Mike hadde dratt til et biblotek for å øve til en prøve. Cassie jobbet. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle finne på. Vaskemaskinen ble redningen. Jeg hadde ikke et eneste skittent plagg da Mike kom inn døren og sa at vi måtte sette kursen ut snart. 

Jeg begynte ikke å skjelve før jeg så skolen. Jeg vet ikke hvorfor jeg var nervøs, men man kan ikke kontrollere følelser. Mike tilbød seg å følge meg inn. Jeg lo, men takket pent nei og sa at jeg klarte å gå hundre meter alene:)

Callbacks var mye av det samme som den første auditionen. Lucas gav meg et nytt manus og forklarte at dette var en av de vanskeligste rollene, men at han bar ville se hva jeg kunne prestere. Halve stykket var på fransk! Jeg tok utfordringen og må nok takke Nina's lynkurs i franske ord for hvordan det gikk. Folk lo og sa at det hadde hørtes ut som om det var en ekte franskmann som snakket:)

Vi hadde tre runder før vi fikk spille den rollen vi ønsket. jeg hadde ingen preferanser(er det et norskt ord?) :P så jeg hjalp Cassie Haverstick med hennes. Da vi var ferdige, dro Erika, Kristen, Luke og jeg ti Festus 8 og så "Fired up". Dette var en cheerleader film. Siden forventningene var inteteksisterende, gikk jeg ut med et inntrykk av at filmen faktisk var bra. Om ikke bra, så morsom! :)

Vi tok turen til "Steak&Shake" før Luke dro hjem til seg og Erika, Kristen og jeg dro hjem til Erika. Vi satte på "Role Models", men ingen av oss kom våkne fra den.

Dagen eter våknet vi av at telefonen til Kristen ringte. Hun hadde vunnet billetter til Florida!! Heldigvis! Det veide opp for at hun var den eneste i rommet som ikke fikk en rolle i skoleteateret. Vi sjekket mailen. Erika og jeg fikk begge relativt store roller. Kristen var ikke på listen. Litt furt sa hun at hun måtte dra hjem. Da døren lukket seg bak henne, utstøtte jeg i et lite hyl! Jeg fikk en rolle! Jeg kunne ikke tro det! Jeg danset rundt og smilte! :)

Erika og jeg bestemte oss for å feire med frokost på "Bread Co". Da vi hadde spist dro vi til West City Park hvor vi møtte Luke og Ralph(hunden til Luke). Etter godt og vel en time i parken måtte Erika dra på jobb. Luke og jeg dro først hjem til ham og slapp av Ralph. Deretter dro vi til "Festus Manor" for å møte pasienten hans. 

Kathreen var ikke veldig pratsom. Luke og jeg satt på gulvet ved siden av sengen hennes og smilte, prøvde å holde samtalen igang om ting som ikke ville vekke opp vonde følelser. Etter en liten stund beveget vi oss vdere til Nancy. Hun var i et kjempegodt humør! Hun smilte og lo. Jeg satte på litt musikk og vi pratet om alt og ingenting. Chuck rullet inn med stolen sin og ville være med i samtalen. VI hadde det veldig gøy!

Da vi følte oss ferdigbesøkt, dro Luke og jeg tilbake til huset hans igjen. Han viste meg alle de meget interessante amfibiene sine og pratet om planene for livet hans! Det var veldig koselig. Moren hans kom hjem rundt femtiden og vi satte kursen mot kirken og "Fish Fry".

Katolikker har ikke lov til å spise kjøtt på fredager. Derfor arrangerer kirkene noe som heter fish fry så man ikke trenger å lage fiskemiddagen selv.

Jeg var ikke så veldig sulten, men endte opp med å dele litt fisk og "hush puppies" med Luke. 

Mike og Cassie plukket meg opp da Luke måtte jobbe. Jeg hadde en knall dag!!

Cassie med "Funnel Cake"

Lørdag morgen var det tidlig opp. Selvom St.Patricks day paraden ikke startet før 12, mente Monica at det var masse interessant å se på i downtown St. Louis. Jeg vet ikke helt hvor enig jeg var med henne, men vi dro allikevel. Paraden varte veldig lenge. Den minnet veldig om Mardi Gras med unntak at den var litt mer barnevennlig. Cassie introduserte meg til "Funnel Cake" og vi delte herligheten før paraden fyrte av startskuddet.

Resten av dagen ble tilbragt hjemme:)

Becca

Søndagen startet med den vanlige frokosten hos Mary og Wendell. Cassie og jeg ryddet og vasket huset før Tessa kom ned og vi tok oss en tur i "the convertible". Jeg elsker den bilen. Det er en herlig følelse når håret ditt blafrer i den deilige varme luften!

Tessa og jeg tok bilen for en lengre tur senere. Da vi kom hjem så vi på en forferdelig film " Rachel's getting married". Vi trodde den skulle være "chickflick", noe som viste seg i å være helt feil. Vi stoppet filmen midt inni og startet "Top Gun" istedet. 

Da alt besøk hadde forlatt åsstedet, krøp vi til køys!

Spring break har vært fantastisk! :) 

Katrine har skrevet artikkel i avisen på skolen hennes!

http://elgineagles.org/vnews/display.v/ART/2009/02/24/49a2e54a4feb9

Hagl og edderkopper på størrelse med golfballer!

Det har vært en interessant helg. Fredagen startet med "field trip" til den lokale kinoen hvor "Slumdog Millionaire" ble beskuet. Jeg klarte å skaffe meg to gratis billetter ved å prate og hjelpe damen bak disken på en ninaogmargrethiansk måte. Det var veldig gøy!Fredagen fortsatte fantastisk med strålende vær og over 20 grader. Den strålende solen sørget for at jeg gikk rundt med et smil om munnen hele dagen. Dvs, omtrent hele dagen. Jeg hadde et lite avbrekk da kvelden kome. Cassie, Mike og jeg hadde billetter til skolens dramaoppsetning av "the dinner party". Stykket var vel og bra og dette var ikke grunnen til at smilet falmet.

Det var en annen familie som hadde bestemt seg for å få en kulturell opplevelse. De var ikke åå ta feil av. Jeg kunne høre stemmene før de hadde rukket å komme inn i rommet. Jeg begynte febrilsk å studere programmet. Da lysene bel slukket pustet jeg lettet ut, men fant fort ut at jeg hadde vært litt for rask med å slappe av. Da skuespillerne var applaudert og nesten alle menneskene hadde forlatt kafeteriean kom Hun vaggende bort til meg. " Hey Margret". Jeg kjente jeg stivnet til, men prøvde å være så vennlig som overhodet mulig. Hun klemte meg og fortalte at hun fortsatt var sammen med Jodie. De hadde også skaffet seg to hunder. Den siste som vakthund fordi de hadde innbrudd for ikke så lenge siden. Hun var hyggelig i ordene hun

 sa, men hun fikk meg allikevel til å føle meg veldig liten og uviktig.

Cassie, Mike og jeg dro til "Rich's" da det hele var over. Is kurerer alle vonde mager! Da vi alle tre satt med hver vår kopp med is møtte jeg noen venner fra skolen. Jenny, Brittany, Michelle, og Kelly. De spurte om jeg ville komme over, noe jeg svarte ja til. Det ble til at vi alle overnattet hos Jenny.

Lørdagen våknet vi opp til blåbær pannekaker laget av moren til Jenny. Vi spiste oss gode og mette før vi satte kursen mot South County der Pius' hocky kamp ble spilt. Pius tapte 9-6, men det var gøy å ha vært der.

Kelly, Brittany og Michelle dro hjem mens Jenny, kjæresten hennes, David(Dave), og jeg dro for å spiste "sno-cones". Deretter ro vi tilbake til Jenny hvor vi vasket bilen hennes. Da bilen skinte, dro vi til parken og vandret litt rundt før vi dro til "the cave house". Gratis iskrem fra "Rich's" fulgte også med. Da Jenny kjørte meg hjem, var jeg ganske sliten. Cassie, Mike og jeg så på " Angel" før vi tok kvelden.

Da søndagen kom, stod vi som vanlig altfor tidlig opp. Jeg var trøttere enn vanlig. Vi har byttet til sommertid nå. At dette skiftet skulle være på et annet tidspunkt enn resten av verden, er Mr. Bush's verk.

Hagl

Etter en god frokost hos Mary og Wendell, tuslet vi ned til huset vårt igjen. Jeg var i et veldig godt humør. Været var så nydelig, men det varte ikke lenge. Da vi kom inn døren hørte vi fra tv'n at en tornado hadde blitt spottet ikke langt fra her vi bor. Instruksjonene var klare. Gå ned i kjelleren og dekk til hodet. Jeg kjente jeg ble litt redd, men Cassie forsikret meg om at det ikke var noe å bekymre seg over. 

Som Cassie hadde sagt, kom det ingen tornado, men det varte ikke lenge før et veldig uvær kom over oss. Det begynte å hagle. Og for å si det sånn, dette er ikke vanlig, normalt hagl som vi har hjemme i Norge. Isklumpene som smalt i bakken var på størrelse med lange golfballer(bilde over) Bilene fikk seg noen kraftige smell g det blir nok en herlig runde med forsikringsmennesker i nær fremtid. Da det værste uværet var over, vasket jeg rommet og badet mitt. Da jeg tok en pause, var det strålende sol og 20 grader celsius. Jeg gikk utenfor for å rake litt. Det var veldig deilig å vandre rundt i gresset barføtt. Skikkelig sommerfølelse! Jeg jobbet også litt i blomsterbeddet før jeg tuslet inn med mine svarte føtter.

Tessa kom over sammen med Mary og Wendell. Vi laget "angel food cake" og lo til vi fikk vondt i magene våre. Da kaken var spist og gjestene dratt hjem, satte Cassie på Angel igjen og vi satt i sofaen og døste i en time. 

Cassie sa god natt og hoppet i dusjen. Jeg gjorde det samme. Da jeg var helt skinnende ren og deiligluktende oppdaget jeg den. Alle øynene stirret opp på meg og jeg holdt meg for munnen for ikke å skrike. Den hårete skikkelsen beveget seg hurtig. Jeg fikk på meg klærne i en fart og banket forsiktig på døren til soverommet til Cassie og Mike. " Mike, can you help we with something?". Jeg har ikke et sånn veldig kjempebra forhold til edderkopper så jeg var veldig glad da Mike førte stakkaren ut av badet mitt. "I've never seen a spider that big" sa Cassie da hun fikk beskue banditten. Jeg var bare glad den var ute av badet og takket Mike før jeg gikk og la meg.

Hvordan har helgen deres vært??

Trist Tirsdag

Det var en trist dag på tirsdag. Jeg besøkte Nancy som vanlig. Denne gangen hadde jeg 2 cd'r med "Messiah" gjemt i lommen. Jeg var veldig oppspilt og gledet meg til å se gleden i øynene hennes.

Jeg kom frem til gamlehjemmet da klokken var 3 og tuslet gjennom korridorene til jeg så rom 316. Nancy lå i sengen sin med lukkede øyne. Hun sov veldig tungt. Jeg ventet en liten stund før jeg med rolig stemme vekket henne opp. Jeg visste at hun var våken fordi hun begynte å skjelve. Munnen hennes gikk opp og ned i den faste rytmen jeg har blitt vant til, og hendene fulgte den samme melodien. Jeg ventet litt for at øynene hennes skulle åpne seg. Det skjedde ikke. 

Vi begynte å prate. Jeg fortalte henne om cd'ne og satte på den første disken av Messiah. Vi hørte på musikken og hun så ut til å nyte den. Jeg klarte ikke helt å konsentrere meg. Jeg kjente at det var noe i magen min som skrek at noe var galt. Jeg spurte Nancy om hun følte seg bra og hun svarte ja. Hendene hennes skalv idet hun førte dem opp til ansiktet og holdt seg for øynene. Jeg spurte henne igjen, "Nancy føler du deg bra? Har du vondt i øynene dine?". Nancy ble stille før hun mumlet et lite "yes". Jeg unnskyldte meg og gikk ut til disken der en sykepleier satt. Jeg spurte henne om det var noe vi kunne gjøre. Sykepleieren ble med meg til rommet til Nancy spurte henne hva som gjorde vondt. Jeg måtte dra siden Mike ikke følte seg bra. Sykepleieren forsikret meg om at hun skulle ringe legen til Nancy så jeg slo meg til ro med det. 

I bilen på vei hjem, merket Mike at noe var galt. Jeg var ikke klar over at jeg var så bekymret. Det er ikke det at jeg tror hun kommer til å falle om og dø, men at tiden nærmer seg, er et faktum. Mr Werkmeister muntret meg opp. Han minnet meg på at jeg gjorde en god ting og at tiden før hun døde i alle fall ville bli bedre nå som jeg besøker henne.

Oppfordring: Gjør en god gjerning i dag og fortell menneskene rundt deg at du er glad i dem og setter pris på dem. Du vet aldri hvor lenge du har dem. 

Mardi Gras!

Toni og meg:)

Tidlig lørdag morgen ble 7 utvekslingsstudenter most inn i en veldig liten bil. Eller. Bilen var i og for seg ikke så veldig liten, men når man sitter 4 ungdommer i 3 seter, sier det seg selv at det føles litt trangt. Med en boa, fargesprakende hatt, og ullgenseren til mamma godt plasser på kroppen hoppet jeg ut av bilen etter en times bilkjøring. Destinasjonens navn var, St.Louis. Vi spradet bort til "Taco Bell" og stilte oss opp. Etter noen minutter startet paraden og galskapen begynte.Mardi Gras betyr "fat tuesday", fet tirsdag, Martes engrase, eller på hvilket språk du vil ha det. Dette var egentlig på tirsdag, men paraden var i helgen. Mardi Gras er tirsdagen før fasten starter. Dette er dagen hvor man virkelig skeier ut i matveien. Men selvfølgelig, hvilken Amerikansk høytid innebærer ikke noe spiselig? 

Monica hadde invitert med seg alle utvekslingsstudentene og det var 7 av oss som endte opp med å dra. Toni, Becca, Vicky, Adrian, Selene, Verena og meg. Vertsmoren til Becca, Tina, kjørte mens Monica satt ved siden av henne i forsetet.

Vi var alle "forkledd" med hatter, masker o.l. Da paraden startet, begynte perlekjedene å regne. Dette er hele prinsippet med Mardi Gras. Hvis en jente løfter opp t-skjorten, må gutten gi henne det smykket hun vil ha.  

Vi hadde det veldig gøy! Ettersom minuttene fløy forbi sammen med flåtene, ble vi mer og mer giret. "Beads, Beads!" Folkemengden skrek! Og de dalene perlekjedene bragte frem det værste i menneskene. Spesielt en dame, hadde veldig spisse albuer. Hun presset seg frem til den første raden og slo og sparket for å få tak i smykkene. Disse er selvfølgelig laget av plastikk og er bare til for moro skyld.

Jeg bøyde meg ned for å plukke opp et smykke da jeg fikk et kamera slengt midt i ansiktet. Jeg tumlet bakover og lå på ryggen på bakken. Adrian skyndte seg å hjelpe meg opp noe jeg satte veldig pris på ettersom menneskene oppførte seg som gale bøfler som trampet ned alt som var. 

Øyet mitt er forsatt hovent :p Bortsett fra denne hendelsen hadde jeg en veldig bra dag! Jeg fikk 40 perlekjeder. Antallet har gått ned ettersom jeg følte meg gavmild den dagen.

Da alle flåtene hadde passert. Beveget vi oss tilbake til bilen og satte kursen heimatt. Vi stoppet på "the Red Robin". De har helt fantastisk mat, men det sier prisene også:p

Vi kjørte inn i Festus da klokken var 3 og Tessa plukket meg opp. Deretter bare det hjem til Mary og Wendell. Tessa og jeg sorterte Jellybeans og lekte en lek hvor vi gjettet smakene på dem. Vi hadde det knall!

 Cassie og Mike plukket meg opp og vi så på film til kvelden før vi gikk og la oss. Cassie og Mike slitne fra å ha vært i bursdag til Steve(broren til Mike) og jeg med kink i nakken :)

Forskning og kjærliget

"Jeg har en teori!" Mike smilte idet han ventet på at jeg skulle fortsette. "Ettersom jeg la meg til å sove klokken 12 og våknet opp av meg selv klokken 9 dagen etter, antar jeg at jeg trenger 9 timer med søvn. Derfor, hvis jeg legger meg klokken 8:30, skulle jeg i teorien våkne opp klokken 5:30." Jeg var ganske stolt over meg selv, bestemte meg for å teste ut teorien, mens Mike fortsatt satt i sofaen og lo. Hverken Cassie eller Mike trodde jeg skulle gjennomføre det, men da klokken tikket 8, mandag kveld, begynte jeg å gjøre meg i stand for kvelden. Tirsdag morgen våknet jeg opp kl 4. Ikke helt etter mine beregninger, men jeg følte meg ikke helt bra så jeg antok at det var grunnen. Jeg bestemte meg for å prøve igjen neste dag. I dag våknet jeg opp klokken 5, noe som er en ganske god forbedring fra gårsdagen :)

Dette eksperimentet har nok en del feilkilder, men meningen med det, er at jeg skal bli mindre trøtt i løpet av dagen :)

På fredag var jeg invitert i et anti Valentines party hos Sarah. Det var faktisk veldig koselig. Vi spilte både "Taboo" og "Clue" for ikke å nevne lekte med slushmaskinen deres! Ja, du leste riktig. De hadde en slushmaskin hjemme i kjelleren. Det var veldig morsomt. Bortsett fra at vi var rent redd for å bli skutt der i landet av gårder med mils avstand til hverandre, var det

veldig gøy! Erika kjørte meg hjem etterpå :)

Jeg laget et valentineskort til Cassie og Mike! Jeg ble ganske fornøyd med det!(bilde under)

Cassie og Mike  hadde ordnet istand  en liten bøttelignende sak med godteri til meg inne på badet :)

Bortsett fra det, ble ikke valentines day feiret sånn kjempemasse. Vi spiste på "Steak & Shake" til kvelden. Tessa kom over og vi så på film. På menyen stod "Kung Fu Panda", "Shrek the third" og "My bestfriend's 

girl". Sistnevnte ble beskuet av Tessa og meg, hun halvveis inne i drømmeland. Men klokken var tross alt 4 om morningen :p

Tessa & Cassie @ Steak&Shake

Dagen etter, spilte Tessa og jeg "Mad Gab". Det er et utrolig morsomt spill hvor du får en setning eller ord, som er stavet som det høres ut og så må du finne ut hva det egentlig er. Eks: canyon rabbit at= can you repeat that. osv. Det er veldig gøy. Resten av dagen gjorde vi ikke så veldig mye. Cassie lærte meg hvordan man lager tøyservietter og med litt hell kanskje jeg kan klare å lage et sett og ta med hjem :)

Det var utrolig deilig med langhelg!

I går bare det på skolen igjen. Mr Navratil sa at jeg burde bli historielærer! Jeg hadde en strålende dag pga det! Etter skolen dro jeg bortom Nancy. Jeg gav henne CD'n av kammerkoret og hun var veldig takknemmelig. Vi hørte på de klare tonene en stund før Nancy fikk besøk. Jeg listet meg diskrét ut og satte meg i kafeteriaen. Der møtte jeg to damer. Den ene med ett øye, den andre med to. Selvtillitten fikk seg et lite "boost". De klarte ikke å slutte å i hvor vakker jeg var og hvor fine tenner og øyne jeg hadde. Det ble nesten litt for mye for meg, men jeg takket pent og spurte om det var noe jeg kunne gjøre for dem. De sa at jeg kunne feste smekkene deres, noe jeg selvfølgelig kunne:) Da jeg beveget meg tilbake til Nancy sa de to damene at de var veldig glad i meg og at jeg kunne komme tilbake og sitte ved bordet deres når som helst. De het Agnes og Donna.

Sherry er en annen dame. Hun har begge øynene i behold, men tennene skranter det litt på. Hun tuslet rolig inn i rommet til Nancy da vi hørte på musikk, og ville være med. Jeg spurte om hun ville sitte. Og hun svarte som hun svarer alle andre spørsmål" Yesss!!" mens hun smiler så du er redd for at tennene skal hoppe ut på deg :)

Jeg skaffet også concert choir en invitasjon fra Festus Manor(gamlehjemmet) så nå har ikke Mr. McCreary noen grunn til å si at vi ikke kan synge der :)

Ellers har jeg som sagt hatt en god helg!

Ha en knall dag!

PS: GRATULERER MED DAGEN, JAN ANDREAS!!!

Tredagershelg!

Jeg smiler stort over at det endelig er fredag igjen! Langhelg! Tanken svirrer rundt i hodet mitt som deilig musikk. Tanken på at de der hjemme har vinterferie, har blitt fortrengt. Det har vært en lang uke. Omtrent hver dag ble jeg vekket opp av Mike, etter å ha sovnet på sofaen "Det er tid for å legge seg". Og selvfølgelig, da jeg først var våken igjen, klarte jeg ikke å få sove igjen. Jeg måtte le litt av meg selv der jeg lå med notat blokken i fanget og tegnet diverse valentinskort. Jeg laget et til Mike og Cassie i går :) Jeg ble ganske fornøyd med det.

Jeg elsker å bo hos dem, forresten! Det er så deilig å kunne glede seg til å komme hjem. 

Grunnen til langhelgen, er retten og sletten at vi skal hylle tidligere presidenter. Jeg, for min del, planlegger å hylle presidentene ved å sove ekstra lenge, og tusle rundt i pysj hele dagen! :)

Hva skal dere i vinterferien?

Slapp helg!

Helgen forsvant i et vindpust. Fredagen kjørte jeg opp igjen, og bestod! Jeg er mest stolt av at jeg klarte å lukeparkere:p Fredagskvelden dro jeg til Monica. Becca kom også over. Vi hadde spillekveld og både "taboo" og "apples to apples" ble hentet frem. Da vi var "ferdigspilt" og Josh hadde gått og lagt seg, beveget vi oss ned i kjelleren der "Punch-Drunk-Love" ble beskuet. Da filmen var ferdig gikk vi inn i en slags depresjon over å ha mistet 2 timer av livene våre:p Med andre ord, filmen var umenneskelig dårlig:p 

Lørdagen startet relativt sent. Becca og jeg hadde ligget og pratet til vi så at solen begynte å skimtes over horisonten. Monica laget muffins til oss til frokost!

Etter frokost, spilte Becca og jeg litt mer før vi fikk beskjed om at det var på tide å sette nesen hjemover. jeg foreslo at Becca kunne bli med meg hjem, noe hun veldig gjerne ville. Selene hang seg på lasset og vi entret huset i noe som hørtes ut som en vits. "En Italiener, Mexikaner og en nordmann gikk inn i et hus!" Vi rakk å fullføre Den første Matrix filmen før Monica stakk nesen inn med hendene fulle av smykker. Etter at alle vertsmødrene hadde gått igjennom juvelene, falt huset endelig til ro igjen satte vi oss ned med Angel.

Søndagen dro Mike på et møte. Cassie og jeg vasket begge badene og da vi omtrent ble blendet av de skinnende rene rommene, satte vi oss ute i stuen med en film :)

En herlig avslappende helg!

Ha en knall uke!

Kraften av musikk!

Lydbølger finnes egentlig ikke? Ms. Krussel hadde sagt ting som hadde samme effekt som hvis hun skulle ha åpnet opp lokket til hjernen min og blandet alle tankene sammen. Da jeg hadde fått lukket min måpende munn, spurte jeg "Så hva er lyd da?". Ms. Krussel smilte, "Energien du gir fra deg idet du snakker, synger, eller skriker, får luften rundt deg til å vibrere. Du har noen bittesmå ben inne i øret som fanger opp disse vibrasjonene og hjernen din oppfatter det som lyd!" Jeg fant dette veldig fascinerende!

Lyd er et utrolig fenomen. Og kraften av musikk overrasker meg hver eneste gang. Jeg besøkte Nancy i går. Hun sov da jeg kom, og da hun våknet, var hun fortsatt veldig søvnig. Jeg fisket opp mac´n min fra ryggsekken min og klikket meg inn på iTunes. Etter noen få minutter fløt "Nesodden og Frogn kammerkor"´s klare toner ut i rommet og Nancy smilte. "There are a lot of good singers in there", sa hun før hun begynte å nynne med til sangene. Da jeg måtte dra, hadde vi allerede kommet oss igjennom hele cd´n "Julenatt", så nå venter vi bare på oppfølgeren ;)

Nancy elsker virkelig musikk og hun skalv mindre da musikken ble skrudd på(hun har kreft i hjernen, noe som får henne til å skjelve veldig når hun er våken). 

Og når vi først snakker om musikk. Concert Choir skal delta i en konkurranse neste uke. Jeg er litt nervøs, men vi får se hva som skjer. Jeg vet ikke helt om a capella er tingen vår koret vårt.

Ha en knall dag!  

PS: Jeg hadde en kjempe bra dag i går! Mr. Navratil gav meg et kompliment! Vi hadde skrevet spørsmål til kapittelet(?) og da han besvarte dem, sa han: "Most of the excellent questions came from Mag"! Jeg strålte

Super Bowl

Helgen har vært avslappende. Fredagen dro vi opp til West County og spilte bowling med Mike´s familie. På lørdagen dro vi innom "the license office" og fant ut at permit´n min ikke var kansellert allikevel. Jeg fikk et nytt bevis og et nytt bilde ble tatt, like forferdelig som første gangen. Jeg må jobbe med fotogeniteten(hvis dette er definert et ord:p)

I dag står oppkjøringen for tur. Jeg er litt, veldig nervøs. Vi feiret også Grace´s bursdag! I går, søndag, var det superbowl dag. Dagen startet som andre søndager, veldig tidlig med frokost hos Mary og Wendell klokken 7:30. Jeg tok en lang lur da vi kom hjem. Resten av dagen ble brukt til å fikse litt i scrapbooken min og ordne istand "appetizers" som vi skulle spise mens vi så på superbowl. Jeg må helt ærlig si at det jeg fant mest interessant, var reklamene:p

Etter "halftime" gikk vi lei, og vi besøkte "Angel" istedet. Neste stopp var sengen, som desverre ikke klarte å vugge meg i søvn. Siste gang jeg så på klokken, var den 1:00. Jeg er litt trøtt i dag, kan man si. Men jeg har hatt en strålende helg!

Ha en god mandag!! :)

PS: Tenk litt på meg i dag. Det hadde vært knall å bestå oppkjøringen!:)

You got to love snowdays!

Snøen dalte rolig utenfor vinduet. Jeg vurderte å klype meg i armen, men slo tanken fra meg, bestemte meg for å gå ut og sjekke med hendene mine i stedet. Jeg tråkket ned i skoene og åpnet døren. Det var litt kaldt, jeg visste jeg burde ha tatt på meg en jakke. Heldigvis var oppdraget raskt utført. Jeg strakte hånden ned og løftet opp en håndfull av det kalde fenomenet. Det var sant! Den tykke, hvite massen var virkelig snø!

Noen minutter senere hadde jeg fått på meg klær og trådte inn i en slags varmedress. Cassie gjorde det samme og det varte ikke lenge før to myke skikkelser suste nedover bakken i full fart. Bakken utenfor huset fungerte perfekt. "Akebrettet" var en plastikkmatte som Wendell vanligvis bruker som underlag når han skifter olje på bilen.

Da fjeset mitt var fullstendig dekket med snø. Til og med øyevippene, og jeg omtrent ikke kunne føle det, bestemte vi oss for å gå inn. Inne ventet kakao med marshmallows oppi.

You got to love snowdays!!

"Washington, here I come!"

Bursdagfrokosten bestod av en bagel anbefalt av Morgan og kaffe laget av Josh(sønnen til Monica). "Bread Co." var navnet på caféen som fikk æren av vårt besøk. "Vi" var Rachel, Morgan, Nick, Leslie og meg. Mitch og Wess stakk innom for å si gratulerer med dagen og kjøpe frokost til å ta med.

Da frokosten var godt plassert i magen, kjørte vi over til skolens parkeringsplass hvor bussen ventet.

Det kriblet i magen min, "Washington, here I come!"

Bussen forlot skolens område da klokken var 12:00. I løpet av de første minuttene ble bursdagssangen sunget. "Happy Birthday, Mag!" 

Det er litt rart å tenke på at jeg nå er 18. Dagen jeg hadde ventet så utrolig lenge på føltes ikke så veldig annerledes fra de andre dagene jeg har opplevd så langt.

Etter at jeg hadde  takket og bukket og nikket og neiet, tok Mrs. Werkmeister mikrofonen og fortalte oss litt om hva vi kunne forvente oss på turen. hver og en av oss fikk utdelt et lite kort hvor vi "adopterte" en "ufødt" baby og forpliktet oss til å be for den i 9 måneder. Jeg kalte babyen min, Michael, kalte opp min liksom-baby etter min liksom-pappa. Dessuten liker jeg navnet veldig godt.

Partneren min på turen het Jess Recer. Jeg hadde faktisk aldri snakket med henne før jeg dumpet ned i setet ved siden av henne på bussen. nick hadde advart meg, søsteren til Jess hadde kallenavnet "Godzilla" og Jess selv, hadde ikke rykte på seg til å være så mye bedre.

Den nye iPoden ble raskt puttet inn i ørene og jeg slappet av til de harde tonene fra Mike´s spilleliste.

17 timer senere, fremdeles med øynene åpne, befant jeg meg på gulvet i midtgangen av bussen. Jess hadde presset meg lengre og lengre ut av setet så jeg bestemte meg for å gi opp kampen. Da klokken var 6, stoppet bussen utenfor Mc Donalds i Washington DC. Temperaturen var godt og vel under frysepunktet og min russiske hatt ble hentet frem da vi spaserte fra Mc Donalds og bort til "Verizon senteret" hvor messen skulle finne sted. Jeg tror aldri jeg har vært på en lengre messe! Dørene åpnet klokken 7 og vi forlot området rundt klokken 13.00(!). Rosenkransen(The Rosary, jeg husker ikke hva dette er på norsk) var den største utfordringen

. Jeg sluknet fort etter den tredje "Hail Mary"en.

Fra messen, bare det videre til frokost/lunsj før vi skulle starte demonstrasjonen. Demonstrasjonen i seg selv varte ikke sånn altfor lenge. Det myldret av mennesker på den store plassen og det gikk et unisont "ooh" gjennom mengden da en liten gutt, toppen 6 år, trådte opp på scenen som var rigget istand og spurte om noen hadde sett mammaen hans. Jeg tilbød meg gledelig til å ta han med hjem! (På en ikke-kidnapperisk måte)

Vi marsjerte lenge og vel. Jeg kom i snakk med flere personer. Dette var mennesker fra hele USA, alle samlet på ett sted for å vise sin støtte til "ProLife"bevegelsen. Jeg kan tenke meg hvordan det var da Vietnamkrigen herjet og bildene fra "Forrest Gump" ble plutselig litt mer ekte.

"Happy Birthday Margrethe! We love you!"

Ørene mine føltes som fyllt med bomull og nesen murt igjen. Jeg vandret rundt som i en boble av lyder og det mest hyppige brukte ordene var "What?" og "I´m sorry, but can you repeat that?". Det viktigste, hadde Mrs. Werkmeister sagt, er at dere ikke blir syke. Jeg smilte der jeg satt med åpen munn for å få litt oksygen inn kroppen, studerte hvordan leppene tørket ut etter en liten stund med åpen munn til forskjell fra en lukket en. Det er mange interessante oppdagelser man kan gjøre når man er forkjølet. 

Helgen har vært bra. Dette er også første gang uttrykket " feire tre dager til ende" virkelig har betydd noe. Det hele startet på fredag med pizza, bursdagskake(gulrotkake med 18 lys) og gave(en metallisk blå iPod shuffle som det var inngravert " Happy Birthday Margrethe! We love you!" Jeg ble utrolig glad!)

Lørdagen startet med vafler til frokost. Deretter tok vi ned juletreet før det bar til "South County" og skøyteisen ble erobret. Jeg ble kåret til "tidenes beste fall" grunnet et fall hvor alt gikk så fort at jeg ikke rakk å ta meg for og falt rett ned som en stokk. Jeg var overrasket over at det ikke var mer smertefullt enn det var, men jeg skal ikke klage. Tyler kom ut av opplevelsen med en hoven og rød kul i høyre siden av pannen etter et nært møte med kunstisen. 

På skøytestedet, jobbet det også noen gutter på omkring min alder som trodde at siden jeg var fra Norge, kunne jeg vel snakke polsk? Jeg lo litt før jeg med en triumferende stemme sa : "Kocham Cie" som betyr "jeg elsker deg".(Jeg visste jeg ville få bruk for det en gang). Bilturen tilbake ble brukt til å prøve å finne ut hva den andre setningen var, noe jeg endte opp med å rope ut da jeg fikk åpenbaringen.( Mam nanimje Margrethe).

"Middagen" ble fortært på en restaurant som heter "Culverts" eller noe lignende. Grunnen til gåseøynene er at jeg kun spiste en cookiedough iskrem hvilket smakte fortreffelig.

Søndagen var tydeligvis også regnet som min bursdag og en ny "bursdagsfrokost" ventet. Dette var også dagen jeg begynte å føle meg ordentlig dårlig. Nesesprayen ble tatt i bruk samt flere forskjellige vitaminer som visstnok skulle være mirakelkurer ble svelget ned.

Resten av dagen ble tilbragt sammen med "Angel" og strikketøyet. Jeg ble faktisk ferdig med skjerfet jeg laget til Cassie. Hvis dere er interessert, kan jeg laste opp et bilde.

I går hadde vi fri pga "Martin Luther King Jr. day". Jeg må virkelig si at den fridagen kom perfekt. Jeg var dårlig, og lo av meg selv da jeg hverken kunne høre, smake, eller lukte. 

Jeg fikk lastet inn sanger på min nydelige iPod og vasket badet. Ikke noe mer spennende enn det.

I dag føler jeg meg bedre. Senere i dag skal jeg til Rachel og overnatte med noen jenter. Jeg håper jeg får puste i natt og at jeg ikke snorker dem til døde. På det nåværende tidspunkt puster jeg igjennom munnen og samtidig tygger tyggegummi. Er jeg ikke begavet? :p 

Jeg må bli frisk. Fort. I morgen går bussen til Washington D.C. og det er ikke gøy å være syk, smitte hele bussen og dermed ødelegge turen. Jeg gleder meg masse! 

Bussen drar fra skolen i morgen rundt 12. Før det, skal jeg og noen venner dra på bursdagsfrokost. Dere har vel ikke glemt hvilken dag det er i morgen?

Jeg er "superexcited!" for å bruke et utenlandsk ord:p

18 år er egentlig ikke så stort her. Du er ikke så mye du kan "gjøre". Men uansett, jeg gleder meg:p

Jeg skal være i Washington DC pg omegn(er det et ord?) til søndag så forferd ikke om det ikke er noe nytt innlegg her på en stund:p

Søndagen blir det muligens musikal på meg med "legally blond" som tittel. Jeg har hørt at "the Fox" skal være helt fantastisk så jeg krysser fingre og tær for at vi skal dra. 

Ellers så er jeg veldig glad i dere! Lykke til med dans på Spellemannsprisen, Ann Kristin! 

Så flink du var, Nina, som måkte alle naboenes innkjørseler og Anniken som lagde herlig middag :)

Ellers takk til alle som følger med her. Dere er virkelig en god støtte som jeg setter utrolig stor pris på.

Ha en herlig uke alle sammen!!   

PS: Jeg har nå fått ny telefon og den andre skal gis tilbake til Cindy i morgen.

Mitt nye nummer er: 1-636-209-7773

Endelig snø!

Temperaturene har hoppet opp og ned, og i skrivende stund daler små snøfnugg utenfor vinduet. Sakte men sikkert danner de et mykt, hvitt teppe over den harde svarte asfalten. Jeg smiler av kontrasten. Følelsen som danser rundt i kroppen min er roligere enn den som herjet rundt i dag morges. Jeg er i "skomakergata-stemning" og nynner den kjente melodien i hodet, mens danner et bilde av Henki Kolstad som går ut på trappen og sjekker hvor kaldt det er. Jeg elsker snø.

Jeg tok klasseringen min inn til gullsmeden for å få steinen satt litt bedre på plass - jeg var redd for at den skulle falle ut. Da steinen var satt på plass, trodde jeg at problemet var ute av verden. Jeg satt i bilen til Dylan da telefonen ringte. På displayet stod navnet skrevet med bokstaver som syntes å være større en vanlig; Cindy Surdyke.

Jeg kjente at magen min begynte å oppføre seg merkverdig da jeg trykket på den grønne telefonen. Cindy lurte på hvorfor jeg hadde dratt til gullsmeden. Jeg forklarte at steinen var løs, og hun godtok forklaringen. Jeg stilte en høflig spørsmål om hvordan operasjonen hennes hadde gått og hun svarte at den hadde gått veldig bra. Jeg hadde bare lyst til å legge på så fort som mulig. I dag morges, imens cd til Queen runget fra høytalerene og jeg danset rundt på gulvet, kjente jeg at telefonen vibrerte i lommen. Tekstmeldingen var fra Cindy som tilbød seg å kjøpe ringen fra meg. Jeg sa at hvis hun ville ha ringen tilbake, kunne hun få den uten å betale meg noen ting, men at jeg ikke hadde hatt noen intensjoner om å selge den. I neste melding skrev hun at damen hos gullsmeden hadde sagt at jeg prøvde å selge den til henne, og jeg måtte på nytt forklare at steinen var løs og jeg ikke hadde lyst til å miste den. Cindy endret mening igjen og siste meldingen jeg fikk, sa hun at jeg kunne beholde ringen fordi den hadde vært en gave som hun hadde gitt som en mor til sin datter og det var det hun hadde sett på meg som. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Følelsen i kroppen var ikke lett å temme. Mike skjønte at noe var galt så jeg fortalte han hva som hadde skjedd. Han ble sint, noe som forferdelig som det er, gjorde meg litt glad. Jeg følte meg virkelig ikke bra, og jeg kjente at jeg krympet meg hver gang jeg så Julia i gangen. Følelsen jeg trodde jeg hadde lagt fra meg en måned siden i Weaver Road, snek seg innpå meg. Jeg trodde jeg var ferdig med alt dette.

Men! Jeg tror jeg lovet noen å lysne opp bloggen litt. Bønnen fra i går, var til religionstimen. Mrs. Werkmeister var ikke sikker på om hun kunne ta med hele ettersom den er ganske lang. Jeg ble glad da jeg snakket med henne i dag og hun sa at hun antagelig ville ta den med i full lengde.

En annen positiv ting: Jeg besøkte Nancy i går og hun var friskere! Vi lo sammen, den "21-år-gamle" damen er ganske morsom.  Hun så ut til å sette pris på at jeg hadde vært der, og det gledet meg!

Jeg prøver også å få samlet sammen en liten gruppe fra Concert Choir som kan dra bort til "Festus Manor" og synge litt. Nancy fortalte at hun elsker musikk så jeg fant ut at det er det miste jeg kunne gjøre! :)

Dagens oppfordring: Invitér en spesiell person eller flere på en hyggelig, hjemmelaget middag!

Håper dere får en strålende helg!!

A prayer for the future

Life is like a journey and I am the traveler

But this journey does not come with a map

Walk with me, God, let me follow your lead.

So I´ll be able to finish the very last lap

 

There are so many paths waiting for me to walk them. 

Help me to now which one is the right.

And when I see struggles marching towards me.

Help me to not be afraid and take up the fight.

This time, God, is difficult. I have a lot of "creators"

working all night and all day

Parents, teachers, friends, and others

all of them want to have their own say

And as I can see my personality building

Be my foundation, the very first stone

And when there is a storm coming, keep me from falling

and never leave me alone

My titles will change. Now I have many.

Friend, student, teenager, child.

Prepare me for the changes, help me fit in.

So I don´t freak out and go totally wild.

So please hold my hand, God, and show me the way

So I can become perfect seen through your eyes

And someday when my journey is over

Please let me join you up there in the skies.

Amen.

Jazzz!

"We rock! Or.. We JAZZ!" Katie hadde et stort smil smurt ut i ansiktet da hun forlot rommet til Mr McCreary i dag. Og vet dere hva? Smilet hadde tydeligvis vaert smittsomt. Jeg oste av glede. Tross mine bekymringer ble foerste dag med Jazz choir braksuksess!!

"I sing, you sing". Sangen gaar igjen i hodet mitt, men ikke paa den irriterende-jente-som-synger-paa-bussen maaten.(Tok du den Nina) Jeg gaar rundt og traller for meg selv, litt stolt over at jeg klarte aa dra det hele igang:)
I dag var vi 6 personer; Willliam Eimer(Bass), Ryan Jones(bass), Braden Lauderwasser(Tenor), Josua Rudolf(Tenor), Katie Brooking(alt) og meg. Sopranene kommer forhaapentligvis neste gang. Disse heter Liz Phillips og Nicole May. Gruppen vaar har saalangt ikke noe navn annet enn mitt litt userioese forslag om "The fake group" siden de eneste sangene vi til naa har sunget, er "The real group" sanger.

Har du et forslag til navn, sleng det inn! :)

Ha en ellers straalende dag!!

Glede for 4 dollar og savn

En taare trillet nedover kinnet og haanden min skyndte seg opp for aa fange den foer den naadde munnviken. Munnviken, naar vi foerst snakker om den, begynte aa bevege seg oppover og endte i et lite smil. 5 maaneder siden jeg forlot norsk landjord.

Det er litt rart. 5 maaneder. I morgen er det akkurat 1 maaned siden jeg flyttet inn i mitt nye hjem. 5 maaneder, i dag 140 dager. Det er nesten litt uvirkelig at det er saa lenge siden sist jeg saa dere? Er dere enig? Jeg ser med blandede foelelser mot sommeren. Jeg gleder meg villt til aa se dere igjen, men det vil bli vanskelig aa reise fra alt her som jeg har blitt glad i.
Jeg tok fram albumet i gaar igjen. Siste gang jeg saa i det, var dagen for Tante Elsa's begravelse. En annen ting som for meg er helt uvirkelig. Jeg sa det til mamma, hvis det finnes en Gud og han hadde en mening med dette aaret, var det at jeg skulle endre mitt forhold til doeden. Doedsstraffproblemet fikk jeg slengt i fleisen, Tante Elsa forsvant for tidlig og jeg besoeker Hospice-pasienter.
Nancy var syk foerste gang jeg besoekte henne. Sarah var med meg. Vi "deler" Nancy. Hun vil at vi skal kalle henne "Grandma". Hennes egen datter kan ikke faa barn. Jeg tror ikke hun har tid, hun har ikke tid til aa besoeke sin egen mor som ligger inne med kreft i hjernen. Nancy elsker musikk. Jeg skal proeve aa faa samlet sammen noen mennesker fra "concert choir" og synge litt paa "Festus Manor" som dette stedet er kalt. Nancy sov en del mens vi var der, og vi fikk sjansen til aa se oss litt omkring. Jeg moette saa mange fascinerende mennesker. Saa mange mennesker som hadde noe aa gi, som ikke var helt ferdig med livet enda. Jeg fikk det ikke helt klart for meg om dette var et Hospice, eller bare et vanlig gamlehjem. Jeg haaper paa sistnevnte.
Damen som Nancy deler rom med heter Trudy, som er kort for Gertrud. Trudy fortalte meg at hun hadde veldig lyst paa en hamburger.. fra "Wendy's". Nancy snakket om "Mounds", en slags sjokolade.
Jeg ringte Cassie og vi stakk innom walmart og Wendy's foer jeg vendte tilbake til rom 316 med hendene fulle. "You are a blessing my child", sa Trudy, "..and your mother too". Jeg smilte og smaaloep ut til "the new blue"(Cassies nye bil). Det er utrolig hvor mye en saa liten ting kan gjoere.

Da albumet laa i fanget mitt, maatte pakken med kleenex finnes frem og jeg snufset litt mens fingrene igjen gled over alle de fine ordene.
Savn, en foelelse jeg trodde jeg allerede hadde foelt saa sterkt. Nei, den foelelsen jeg foelte for en aaned siden, var ikke savn, men lengsel. Lengsel, et dypt oenske om aa faa lov til aa roemme fra hele det Amerikanske kontinentet og loepe inn i armene til de som er glad i meg. Et oenske om aa faa lov til aa slippe alt det vonde som skjedde rundt meg.
Jeg tror savn er noe annet. Savn er et uttrykk for kjaerlighet. Og selv om det foeles som om dere befinner dere paa den andre siden av kloden(ironisk, eller hva?) saa ville jeg ikke dratt hjem naa. Jeg har det fantastisk her! Jeg skulle bare oenske at dere kunne opplevd dette sammen med meg. Saa, jeg savner dere! Men det er paa en god maate. I leksikonet jeg stoler paa; "Margrethe's store" i foreloepige tre bind, betyr savn bare at jeg er glad i dere! Og det er jeg, veldig faktisk!

I dag har jeg vaert hjemme, bare for aa skrive om noe helt uvesentlig. Jeg stod opp klokken 7(!!!!), og ja, det er soendag:p, og dro opp til "Mary og Wendell". Wendell skal inn til operasjon i morgen saa vi "feiret" med frokost paa "the Beacon". Etter det, dro jeg hjem for aa ta meg en liten lur:p og deretter vaske badet og paa en maate rydde rommet mitt. Jeg gjorde ogsaa masse klesvask og foelte meg rett og slett i slaget. Jeg skrudde paa "Queen" til full guffe og beveget kroppen paa alle mulige merkverdige maater. Jeg hadde det faktisk goey :p
Da jeg fortsatt ventet paa at vaskemaskinen skulle spytte ut mine friske og rene klaer, dyppet jeg noen saltstengaktige greier (Pretzel's) i sjokolade og gjorde dem delikate og spisbare. Wendell spiste sikkert 10 -12 stykker og brukte setningen legen hadde sagt som unnskyldning, at han ikke kunne spise etter midnatt. Han sa selv at siden han maatte foelge legens ordre, var det viktig at han fikk i seg litt naering foerst.

Ellers saa har jeg blitt hektet paa en serie kalt "Angel". Og setningen "Do you wanna see what Angel is doing?" blir brukt ofte.

I morgen starter hverdagen igjen. Jeg haaper dere faar en bra uke!

Ukens oppfordring:
Overrask noen du er glad i med en koselig gave. (Det trenger ikke vaere noe kjoept for penger)

Forslag:
- Kupong for barnevakt
- Tur i skogen
- Piknikk(kanskje litt kaldt?)
- Gavekort paa snoeballkrig og kakao:)

Bruk fantasien! Noen kommer til aa faa en herlig uke!

Back to school.

Alarmen ringte for fullt klokken 5:30. Jeg myste ut i rommet, det kunne da ikke være morgen allerede? Jeg snudde meg i sengen og sov i en ektra halvtime. Da alarmen ringte for andre eller muligens tredje gang, spratt jeg opp som et lyn og løp inn på badet. Det kom usedvanlig lite vann ut av dusjen og jeg måtte stå der i noe som føltes ut som en evighet for å få all shampooen ut av håret. Frokosten bestod av en yoghurt før jeg luntet ut til bilen som allerede var varmet opp. Temperaturene har vært svingende og fra å være 15 grader hele natten gikk den til å være - 5. Selvfølgelig den dagen jeg var tvunget til å ta på meg det herlige blå skjørtet igjen. 

Første dag på skolen etter ferien var ikke sånn aller værst. Vi gikk for det meste igjennom det vi skal lære dette semesteret og hilste på nye klassekamerater. Vi har fått enda en utvekslingsstudent fra HongKong. Jeg har ikke snakket så mye med henne, men hun har et veldig dvaskt håndtrykk.

Timeplanen min er litt endret, men den er ikke helt fastsatt enda ettersom jeg har veldig liten lyst til å droppe Concert Choir. Vi får se hva som skjer.

Ellers har juleferien vært herlig! Mike og Cassie tok meg med til St. Louis der vi dro opp i "the Arch". For dere som ikke vet hva dette er, er dette et monument. "The gateway to the west", en slags søyle som du kan gå opp i og se utover St.Louis.

Deretter dro vi til "The Union Station", en gammel togstasjon som var blitt gjort om til et kjøpesenter.

Nyttårsaften ble feiret sammen med Tessa. Mike og Cassie dro på fest, jeg hadde tilbud om å være med, men jeg valgte å være hjemme sammen med Tessa som ellers måtte ha vært helt alene. Vi hadde noe som jeg vil definere jentekveld. Ingrediensene var blandt annet hauger med godteri, Cookies&Cream Ice cream med ekstra Oreo´s selvfølgelig og masser av filmer. Den ene bedre enn den andre. Den ene filmen vi så kvalifiserer seg faktisk til en av de dårligste filmene jeg har sett. Den heter så mye som " The Waitress" med Carrie Russell hvis jeg ikke tar helt feil. Horribel. Men! For å se det fra den positive siden, alle de andre filmene virket utrolig bra og vi fikk oss mange gode lattere da den ene operasangen etter den andre ble spilt når det skjedde noe dramatisk på skjermen.

Dagene heretter kommer nok til å bli kjedeligere eller mer tilbake til normalen nå som skolen har startet opp igjen. Det neste store for meg er vel "the ProLife trip" som er den demonstrasjonen mot abort.

Jeg håper alle har hatt en strålende juleferie og er klare for å gå tilbake til både skole og jobb. Takk for alle kommentarer, det har vært litt vanskelig å svare ettersom "The Hermanns" har "dial-up", men jeg skal prøve å få svart litt fra skolen. Nå i første omgang skal jeg prøve å få oppdatert litt oftere:) 

Ha en knall uke!