En taare trillet nedover kinnet og haanden min skyndte seg opp for aa fange den foer den naadde munnviken. Munnviken, naar vi foerst snakker om den, begynte aa bevege seg oppover og endte i et lite smil. 5 maaneder siden jeg forlot norsk landjord.
Det er litt rart. 5 maaneder. I morgen er det akkurat 1 maaned siden jeg flyttet inn i mitt nye hjem. 5 maaneder, i dag 140 dager. Det er nesten litt uvirkelig at det er saa lenge siden sist jeg saa dere? Er dere enig? Jeg ser med blandede foelelser mot sommeren. Jeg gleder meg villt til aa se dere igjen, men det vil bli vanskelig aa reise fra alt her som jeg har blitt glad i.
Jeg tok fram albumet i gaar igjen. Siste gang jeg saa i det, var dagen for Tante Elsa's begravelse. En annen ting som for meg er helt uvirkelig. Jeg sa det til mamma, hvis det finnes en Gud og han hadde en mening med dette aaret, var det at jeg skulle endre mitt forhold til doeden. Doedsstraffproblemet fikk jeg slengt i fleisen, Tante Elsa forsvant for tidlig og jeg besoeker Hospice-pasienter.
Nancy var syk foerste gang jeg besoekte henne. Sarah var med meg. Vi "deler" Nancy. Hun vil at vi skal kalle henne "Grandma". Hennes egen datter kan ikke faa barn. Jeg tror ikke hun har tid, hun har ikke tid til aa besoeke sin egen mor som ligger inne med kreft i hjernen. Nancy elsker musikk. Jeg skal proeve aa faa samlet sammen noen mennesker fra "concert choir" og synge litt paa "Festus Manor" som dette stedet er kalt. Nancy sov en del mens vi var der, og vi fikk sjansen til aa se oss litt omkring. Jeg moette saa mange fascinerende mennesker. Saa mange mennesker som hadde noe aa gi, som ikke var helt ferdig med livet enda. Jeg fikk det ikke helt klart for meg om dette var et Hospice, eller bare et vanlig gamlehjem. Jeg haaper paa sistnevnte.
Damen som Nancy deler rom med heter Trudy, som er kort for Gertrud. Trudy fortalte meg at hun hadde veldig lyst paa en hamburger.. fra "Wendy's". Nancy snakket om "Mounds", en slags sjokolade.
Jeg ringte Cassie og vi stakk innom walmart og Wendy's foer jeg vendte tilbake til rom 316 med hendene fulle. "You are a blessing my child", sa Trudy, "..and your mother too". Jeg smilte og smaaloep ut til "the new blue"(Cassies nye bil). Det er utrolig hvor mye en saa liten ting kan gjoere.
Da albumet laa i fanget mitt, maatte pakken med kleenex finnes frem og jeg snufset litt mens fingrene igjen gled over alle de fine ordene.
Savn, en foelelse jeg trodde jeg allerede hadde foelt saa sterkt. Nei, den foelelsen jeg foelte for en aaned siden, var ikke savn, men lengsel. Lengsel, et dypt oenske om aa faa lov til aa roemme fra hele det Amerikanske kontinentet og loepe inn i armene til de som er glad i meg. Et oenske om aa faa lov til aa slippe alt det vonde som skjedde rundt meg.
Jeg tror savn er noe annet. Savn er et uttrykk for kjaerlighet. Og selv om det foeles som om dere befinner dere paa den andre siden av kloden(ironisk, eller hva?) saa ville jeg ikke dratt hjem naa. Jeg har det fantastisk her! Jeg skulle bare oenske at dere kunne opplevd dette sammen med meg. Saa, jeg savner dere! Men det er paa en god maate. I leksikonet jeg stoler paa; "Margrethe's store" i foreloepige tre bind, betyr savn bare at jeg er glad i dere! Og det er jeg, veldig faktisk!
I dag har jeg vaert hjemme, bare for aa skrive om noe helt uvesentlig. Jeg stod opp klokken 7(!!!!), og ja, det er soendag:p, og dro opp til "Mary og Wendell". Wendell skal inn til operasjon i morgen saa vi "feiret" med frokost paa "the Beacon". Etter det, dro jeg hjem for aa ta meg en liten lur:p og deretter vaske badet og paa en maate rydde rommet mitt. Jeg gjorde ogsaa masse klesvask og foelte meg rett og slett i slaget. Jeg skrudde paa "Queen" til full guffe og beveget kroppen paa alle mulige merkverdige maater. Jeg hadde det faktisk goey :p
Da jeg fortsatt ventet paa at vaskemaskinen skulle spytte ut mine friske og rene klaer, dyppet jeg noen saltstengaktige greier (Pretzel's) i sjokolade og gjorde dem delikate og spisbare. Wendell spiste sikkert 10 -12 stykker og brukte setningen legen hadde sagt som unnskyldning, at han ikke kunne spise etter midnatt. Han sa selv at siden han maatte foelge legens ordre, var det viktig at han fikk i seg litt naering foerst.
Ellers saa har jeg blitt hektet paa en serie kalt "Angel". Og setningen "Do you wanna see what Angel is doing?" blir brukt ofte.
I morgen starter hverdagen igjen. Jeg haaper dere faar en bra uke!
Ukens oppfordring:
Overrask noen du er glad i med en koselig gave. (Det trenger ikke vaere noe kjoept for penger)
Forslag:
- Kupong for barnevakt
- Tur i skogen
- Piknikk(kanskje litt kaldt?)
- Gavekort paa snoeballkrig og kakao:)
Bruk fantasien! Noen kommer til aa faa en herlig uke!
3 kommentarer:
Jeg savner deg! Virkelig! Jeg savner deg så mye at jeg til og med sier det høyt! Jeg savner deg! (burde stå en advarsel ved slike ord; ikke bruk dem for mye, men jeg bryr meg ikke!) Du er virkelig reflektert Margrethe! Hilde Tørnby ville vært stolt! Jeg er stolt:)! Jeg vil gjerne abonere på det leksikonet! 5 mnd.. Det er rart egentlig, rart at du ikke er her. Jeg er så glad for at du nå endelig har det bra! Det fortjener du! Jeg ser på bilde av deg hver dag, og gleder meg til du kommer hjem!
Margrethe, jeg vet jeg har sagt det mange ganger, men jeg mener det.. Du er virkelig en engel:)! Jeg tror det betød mye for Nancy og Trudy, selvom det var to små ting. Som du har sagt så fint før, må jo mange små bli en stor! Jeg blir rørt jeg av å høre alt det hyggelige du gjør mot andre der borte!:) Når jeg leste dette innlegget ditt fikk jeg faktisk samme følelse som jeg får av yndlingsfilmen min "pay it forward", og det vet du er et kompliment! Er så fantastisk å se hvordan du, selvom du har blitt urettferdig behandlet nå siden du kom(heldigvis ikke nå da) fortsatt har så mye til overs for andre! Du er så omsorgsfull du Margrethe! Er så mange som har det så vondt der ute, og vi aner ikke hvor bra vi har det!
En ting som virkelig gjør meg glad er bekymringsløs dans! Det er så deilig å bare lukke øynene, og bare la kroppen gjøre akkurat det den vil!
Dette er din gave til meg denne uka, for det er så koselig at du skriver! Jeg ble veldig glad for det! Så, tusen takk:)
Det er fint å lese bloggen din igjen.
Jge blir glad - og stolt av min datter.
Pappa
Hei, Det er flott at du besøker Nancy og Trudy. For dem er det sikkert en stor glede å få besøk av gladjentene Mag og Sarah. Kjempeflott hvis du får med deg the choir, men du kan jo også spille og synge for dem.
Men du må ikke bare være alvorlig og bekymre deg. Du er 18 år (nesten) - du må glede deg over livet! Klem Mormor
Legg inn en kommentar