Halloween!

Lyskasteren fra båten som seilte på Mississippi lyste på oss som svar på vårt, til sammenligning, utrolig beskjedne lommelyktlys. Barna vinte - hoppet opp og ned. Litt mye godteri innabords og litt for mange lopper i blodet.

 "The Hay-ride" var gøy. For dere som ikke vet hva dette er, er det en bil med en tilhenger bak. Oppi tilhengeren er det plassert høyballer som man sitter på og så kjører man rundt. Denne gangen, "trick or treating". Det var en opplevelse i seg selv å se hvordan folk hadde dekorert husene sine og stod klare til å dele ut godteri. Et hus som virkelig imponerte meg var et hus der de hadde forvandlet garasjen til et slags laboratorium. "Levende" rotter sprellet i rottefeller og en gal forsker stod bak et bord med en mann oppå og hentet ut godteri fra pasientens åpne sår i magen. Det så så vilt ekte ut. Jeg ble nesten litt redd, jeg. Tenk hvordan det må ha vært for de litt yngre. Mannen på operasjonsbordet beveget fingrene også, pulserende bevegelser, akkurat som han opplevde en umenneskelig smerte. Det var herlig.

Rolen(3) klemte hånden min hardt idet vi passerte skremmende mumier eller menn med ormer kommende ut av ansiktet og med en ekte hånd i hendene. Jeg var sammen med barna til Rene omtrent hele kvelden. De er så nydelige. Aubrey(7) var søvnig og sovnet mens jeg strøk henne gjennom håret. Jeg bar henne til bilen. Da alle barna var i bilen, satte vi kursen mot bensinstasjonen der Cindy møtte oss.

Monica ringte Cindy i dag - sa at jeg ikke hadde det bra. Jeg kjente klumpen i magen sprette frem fra skjulestedet sitt og kalde frysninger gikk nedover ryggen. Jeg formelig skalv. Jeg klarte ikke helt å bestemme meg for om det var p.g.a. det Monica hadde sagt eller det faktum at jeg skulle inn og ta den skriftlige førerprøven og jeg ikke hadde lest igjennom boken. Jeg fikk to forsøk. Første gang fikk jeg 8 feil(du kan ha 5 feil) mens jeg fikk en score på 100% andre gangen. Jeg hoppet av glede. Det er ikke mange som klarer det på bare to forsøk, og desto færre som klarer 100% :) Så nå er jeg den heldige innehaveren av en "permit" noe som vil si at jeg har lov til å øvelseskjøre og bare er den praktiske kjøreprøven igjen :)

Uansett. Da vi hadde alle tre jentene vel plassert på hver sin halloweenfest satt Cindy og jeg i bilen. Vi pratet. jeg fortalte henne at jeg har tenkt på å flytte til en annen vertsfamilie. Hun begynte å gråte. Hun bad meg gi dem litt mer tid. Frem til nyttår. Det er lenge. Jeg vet ikke om jeg kan gjøre det, men jeg skal vurdere det. Jeg føler meg så dårlig. Egoistisk. Jeg trenger mennesker. Jeg trenger at folk prater med meg. Ordentlig. Jeg trenger oppmerksomhet. Og når jeg leser ordene som fingrene mine akkurat skrev inn, kjenner jeg at klumpen blir enda litt større og piggene enda spissere. Da tårene begynte å piple ut av øyene hennes følte jeg meg som verdens værste menneske. Hun følte familien hennes ikke er bra nok for meg. Jeg fortalte henne alt. Hvordan jeg har probemer med at ingen plukker opp etter seg, kranglingen, mangelen av tid og kanskje det vanskeligste; at det at hun kjøper meg ting ikke gjør meg glad. Jeg sa ganske rett ut at jeg heller ville ha en halvtime av hennes tid enn de flotte tingene hun kjøper til meg. Apropos. Jeg fikk akkurat vite at hun har bestilt julegaven min fra "witty´s jeweleries". Det knøt seg i magen min da jeg hørte det. Det gjør meg litt trist. Jeg føler meg skyldig. Ting gjør ikke meg glad. De andre jentene ser ut til å være helt besatt. De vil alltid ha noe mer, noe bedre. Marisa har fått ny telefon 3 ganger mens jeg har vært her. De vet ikke hva det vil si å ta vare på tingene sine og takknemmelighet skal du lete langt etter. Takk er et annet ord du finner i fremmedordboken. Kanskje jeg kan gi dem en til jul?

Apropos jul. Hva ønsker dere dere? :)

Jeg har enda ikke begynt å kjøpe julegaver, men jeg har begynt å tenke litt. Prøver å danne meg en liten tanke om hvem jeg skal kjøpe gaver til og hva. Så nå er det bare å komme med ønsker! 

Til Anna:

Lunsj: Roast beef sandwich

Middag: 1 stykke Pizza

Usunne forlystelser: Iskaffeting

Til Heidi:

- Været i dag har vørt ganske deilig. Desverre brukte jeg ganske mye tid i bilen. Først til trafikkstasjonen for første forsøk på den skriftlige førerprøven. Deretter hit og dit. Jeg tror jeg var i bilen fra omtrent kl 9 om morgenen til 16.30. 

Neste år blir det en stor Halloweenfest hjemme hos oss!(Hvis mamma tillater det selvfølgelig!) Jeg har så lyst til å ta med meg denne tradisjonen hjem til Norge. Det er utrolig gøy.

Håper dere får en god helg! :)

PS: Vi stiller klokken tilbake natt til søndag så da blir det 7 timers tidsforskjell igjen. Just FYI.

Selvtillit og sånn :)

Den rystende meldingen ble lest over høytaleren. Noen sekunders stillhet. Det tok litt tid for nyheten å synke inn i hodene som allerede var ganske fulle etter dagens leksjoner. Fortumlede ansikter stirret på hverandre før jubelen brøt løs. Vi måtte desverre forlate skolen etter lunsj grunnet en vannledning som det hadde gått hull på. Og desverre har vi ikke skole i morgen av samme grunn. Alle jublet utenom meg.

Tankene svirret rundt som fluer over en flokk kuer, kunne ikke bestemme seg hvilket dyr de skulle sette seg på først. Lysten til å dra hjem til enhvers mattilsynsansatts mareritt var tilnærmet lik null. Jeg labbet avgårde mot kafeteriaen, tok en liten tur innom Mrs. Chibitty´s rom der jeg fikk vite at jeg hadde det beste resultatet i klassen på Calculus-quizen. 56/60. "Best i klassen". Jeg smakte på ordene, men enn hvor godt de smakte merket jeg at de ikke klarte å stilne den buldrende magen som formelig skrek etter mat. Jeg hoppet bort til Mr. Hermanns rom og fortalte han nyheten før jeg gjorde enda et nytt forsøk på å komme meg ned til kafeteriaen.

Lunsjen ble fortært i stillhet. Nicole lurte på om jeg ville være med og spise is etter skolen. Jeg ringte Cindy og spurte om jeg fikk lov. Jeg fikk tommelopp. Planen var deretter at jeg skulle være med nicole hjem, men Cindy endret mening og sa at jeg måtte møte dem på Bread Co. etter at Julia hadde tatt den skriftlige kjøreprøven. Heldigvis strøk hun på begge forsøkene så hun må tilbake igjen i morgen. (Heldigvis fordi at jeg også kanskje får muligheten til å prøve meg. Jeg må bare få lest den boka først:p)

I morges kom det noen meget interessante mennesker til skolen. Høytaleren kalte på "all seniorgirls", og ville ha oss ned i kafeteriaen der tre psykologer, inkludert skolepsykologen, ventet. Sammen skal de danne et program for jenter. Et program som skal hjelpe dem til å få bedre selvtillit og klare seg bedre, ikke komme utfor ting som rusmisbruk o.l. p.g.a. idiotiske ting som det å være populær. 

Jeg satt der ved det runde bordet og så minuttene forsvinne veldig raskt. Da første time var omme og Mrs. Decosty(rektoren) kom ned og meddelte at vi måtte avslutte, hadde vi fortsatt mange ting vi kunne ha snakket om. Den mannlige psykologen var spesielt flink. Han lot oss snakke og knyttet rask et bånd til oss. Selv om han var mann, var det ikke noe problem å snakke åpent.

Jeg oppdaget plutselig hvor bra miljøet blandt jentene er. Veldig bra faktisk. Jeg kjente at jeg ble stolt og takknemlig for å få lov til å være en del av det.

En ting vi snakket om var selvtillit. Higet etter å være populær, perfekt. Hvordan jenter ofrer liv og helse for å bli den personen de tror alle andre vil at de skal være. 

Hvem er du? Hva liker du å gjøre? hvilke egenskaper har du som person? 

Jeg ble sittende og lytte ganske intenst. Historienotatene, som jeg kunne smertelig trengt til prøven den neste timen, forble like blanke som da jeg kom. Ordene som fløt ut av munnen til psykologen minnet skremmende mye om mammas, og faktisk, da han spurte hvem vi så opp til og hadde som forbilde, svarte jeg "mamma´n min".

"The ice-breaker question" i religionstimen i dag var : "tror du at navnet ditt kan påvirke personligheten din"? Vi diskuterte lenge. Jeg tror egentlig ikke det. Jeg tror at jeg ville vært den samme personen om jeg hadde hatt navnet Desiré eller Anne. Mrs. Werkmeister tok oss deretter inn i en diskusjon av betydningen av navnene. Det var helt skremmende hvordan betydningene passet med personenes personlighet. Mrs. Werkmeister lurte på hva mitt navn betydde, og da jeg fortalte at det betydde "perle", smilte hun og sa : " Det passer perfekt!". Jeg ble veldig glad! :)

Monica ringte meg i dag. Jeg satt i bilen på vei til skolen. Cindys ansikt skrumpet sammen, og i en blanding av redsel og bebreidelse prøvde hun å lytte til ordene som ble sagt. Monicas tante Helen døde i dag. Og svigermoren hennes måtte operere hjertet. Jeg fikk dårlig samvittighet for å bringe enda flere problemer inn i tankene hennes. Vi avtalte å ringes etter skolen.

Da jeg satt ute i bile og ventet på at Cindy skulle bli ferdig med konferansen, ringte jeg henne. Vi snakket lenge. Hun tror jeg har gitt opp siden jeg nå vet at jeg har en annen familie som vil ta meg imot. Jeg prøver fortsatt. Det mener jeg virkelig. Men det er vanskelig. Monica sa at hun skulle ringe Meagan i Boston og deretter Cindy. Jeg tar det et skritt av gangen. jeg håper bare at dette løser seg til det beste.

 

Til Anna:

Frokost: Energybar

Lunsj: Tortilla

Usunne forlystelser: Is, kjeks og et eplekakestykke

Middag: Pizza

Til Heidi:

- Høsten har endelig kommet for fullt med alle sine flotte farger! Til forskjell fra Norge, har vi ikke så mye regn. Det er ikke "gufsent" på samme måte, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er litt mer vår-følelse bare med herlige farger på trærne. 

Været i dag har vært litt varmere :) Solen skinner, men det blåser litt. Natten er kald og vi hadde våre første netter med nattefrost her for noen dager siden. Jeg misunner dere snøen jeg!! 

Oppfordring: Ta en time eller to, gjør noe for deg selv, noe du virkelig liker, og tenk på hvem du egentlig er? Hva liker du? Hva liker du ikke? Går du kledd i de klærne du går i fordi du selv liker dem eller fordi det er den stilen som er den "aksepterte"? Tenk litt over det. Deretter(huff, dette ble langt) har jeg lyst til at du skal plassere deg foran speilet, slippe ut magen og si høyt: Jeg er bra nok! 

Håper dere får en herlig dag, kveld, natt eller hva det nå enn er!

Takk :)

Jeg har tre prøver i morgen og burde vel egentlig pugge, men å sette meg ned i stuen med Oreo cookies og et glass melk virker litt mer fristende. Calculus, fysikk og engelsk.

Jeg har forresten lagt ut noen bilder fra halloween partyet på innlegget under. Der ligger både bilder av gresskaret mitt og av meg i mitt Geckokostyme.

Jeg må bare si takk til dere alle for at dere støtter meg. Som dere kanksje har lest eller gjort dere kjent fra andre kilder, har jeg hatt det ganske tøft i det siste. Det har vært utrolig godt å vite at det er noen der langt, langt borte som alltid vil være glad i meg og har en åpen dør hvis jeg bestemmer meg for å dra hjem igjen. Så skal jeg prøve å lysne opp bloggen litt fremover. 

I morgen skjer det noe spennende! Det kommer non til skolen vår og skal trene meg og noen andre til å snakke med døende. Jeg skal være med i et slags prosjekt som går ut på at vi skal besøke døende som ikke har noen familie eller venner til å besøke dem. Jeg synes det er en helt fantastisk idé som jeg har tenkt til å importere til Norge. Kanskje noe for "En annerledes russetid", Nina? Jeg gleder meg ihverfall veldig :) Jeg liker det å kunne bety noe for noen andre og gjøre en forskjell for de som ikke er så heldige som meg.

Ellers er det basketball try-outs neste uke. Jeg har egentlig en garantert plass, ihvertfall på JV, ettersom jeg er utvekslingsstudent. Jeg gleder meg. Jeg kan desverre ikke si det samme om Julia. Cindy tvinger henne til å begynne selvom det er helt tydelig at Julia selv, ikke har det spor lyst. Cindy presser henne og sier at hun kan fjerne "netnanny"(et program som hindrer Julia fra å gå på internett etter kl 23.00) hvis hun begynner å spille basketball. Jeg synes dette blir helt feil. 

I går tråkket Julia over og ankelen hennes er dobbelt så stor som den pleier å være. Julia klaget over at den verker, men Cindy sier at hun bare finner det på for å slippe å spille. Såvidt jeg vet kan du ikke "fake" en hevelse.. Mary(en bekjent som også jobbet på et sykeus en gang i tiden) anbefalte å dra på legevakten, men Cindy sa hun ikke hadde tid. Hva slags mor "har ikke tid" til å ta datteren sin til legevakten?

Dere får ha en strålende dag!

PS: For noen uker siden refererte jeg til et sitat som stod på kortet jeg fikk av Anne Irene: "Lykken er å se det store i det lille". Det er noe jeg virkelig har trengt denne perioden. Jeg ser på kortet hver dag. Det henger på veggen, rett ved siden av bildet av mine tre nevøer. Så prøv å gjøre det dere også!

 Det finnes noe godt i alle situasjoner og alle mennesker, vi må bare ta oss bryet med å se etter:)

"Det er bedre å tenne et lite lys, enn å forbanne mørket!"

Mr. Hermann tente mitt lys. Eller det var egentlig mer som å slå på en lyskaster. Han annonserte nyheten for noen dager siden. Han har snakket med både rektoren på skolen og Monica, og jeg kan flytte inn hos ham når som helst. Jeg fortalte det til Monica og hun sa at hun hadde visst det i en måned allerede! Følelsene blandet seg sammen. Jeg kjente at jeg ble litt sint. Jeg har hatt det utrolig vanskelig. Dette kunne ha vært over for en måned siden. Jeg var litt sint, men allikevel var det deilig å høre at hun ville la meg flytte. MEN, jeg må prøve en uke til. 

Jeg teller ned dagene. 

Tilbake i løvenes hule, og desverre er jeg ikke David...

Munnen gapte høyt og tennene prøvde febrilsk å huke tak i eplet som syntes å le av meg idet jeg prøvde å bringe det opp av baljen med vann. Denne leken er definitivt vanskeligere enn den ser ut. Jeg klarte det til slutt til tilskuernes store jubel. Halloween er gøy!

Halloweenpartyet fant sted i hagen til Becca, utvekslingsstudenten fra Mexico. Kvelden bød på kostymekonkurranse, gresskarkonkurranse og mye mer. Vi koste oss rundt bålet med både pølser og "smores". Jeg endte opp med å vinne begge prisene(!). Jeg hadde på meg Gecko-kostymet mitt og hadde kuttet ut alle landene med antall utvekslingsstudenter ved siden av i et gresskar(se bilder under). Jeg brukte 3 timer på å bli ferdig med det, og så klarte Monica å glemme det hjemme. Typisk.

Jeg er tilbake i løvehulen igjen. Og løvene er fremdeles like sultne, har ikke lært at ingen tørr å gi dem mat hvis de velger å bite av dem hendene. 

De "ryddet" kjøkkenet og stuen for meg da. Jeg setter egentlig pris på det, men desverre er vi ulike på det punktet også.. Definisjonene våre av "rent og ryddig" befinner seg på to forskjellige planeter. Men jeg setter pris på at de prøver. Desverre gjør dette at jeg får enda dårligere samvittighet for å ikke vile bo her lenger.

Jeg prøver hele tiden å se etter forandringer. Om det bare er et lite kompliment eller et godhjertet fnis. Hodepinen vil ikke forlate meg uansett hvor mange ganger jeg forbanner den. Stress. Jeg vil ikke være her mer. Klumpen i magen har utviklet pigger nå. Den er sår og hver gang noen kommer borti 

den, spretter tårene. Skyldfølelse er en av ingrediensene. Det siste jeg vil er at noen skal bli såret, men det er vanskelig. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut selv. 

I går var vi på kino. High School Musical 3! Julia og Marisa var i ekstase og formelig besvimte hver gang Zac Efron løftet litt på t-skjorten. Tori, på sin side, satt og lagde brekningslyder og interessante ansiktsuttrykk. Jeg satt på siden og prøvde å finne noen fengende sanger. Cindy likte den da.

Da vi kom hjem gikk jeg opp på rommet mitt og skiftet til pysj. Etter middag gikk jeg og la meg. Jeg følte meg ikke bra. Jeg våknet noen timer senere av a

t jentene kranglet igjen. Jeg pakket hodet inn i puten og klemte bamsen tett inntil kroppen, prøvde å stenge alt annet ute enn den gode, norske nattasangen jeg sang inne i hodet mitt som truet med å eksplodere.

Jeg savner dere der hjemme masse! Håper dere får en bra dag! :)

Under: Verena med sitt gresskar

Mexico(Becca)

Tyskland

(Victoria, Adrian, Toni, Verena & Lisa Mari)

Norge(meg)

Korea(Don)

Victoria

Alle som var utkledd

Toni, Victoria & Becca

Klumper og knuter

Magen knyter seg idet Julia´s navn blir ropt over høytaleren. Boblen jeg har levd i den siste uken ble brutalt stukket hull på. Jeg kjente den deilige, avslappede følelsen sige ut, og hodepinen og stresset trenge seg inn. Presset ble for stort, tårene fikk ikke plass og banet seg vei nedover kinnene mine.

Avgjørelsen ble tatt natt til fredag: Skjer det ikke en forandring i familien snart, eller at jeg får ny vertsfamilie, drar jeg hjem. Jeg lå i den store og gode sengen på "the ocean room" hos Monica og fikk ikke sove. Jeg takler dette ikke mer. 

Avgjørelsen var vanskelig å ta. Vennene mine her er helt fantastiske og jeg har overhodet ikke lyst til å dra. Jeg er ikke en person som gir opp, men jeg har forsøkt å få dette til å fungere i snart 3 mnd nå. Jeg kom ikke hit for å reparere en familie.

St. Pius vant sin første amerikanske fotballkamp i går!! Tribunen brant, ingen klarte å sitte på setene -  måtte stå, hoppe og skrike litt for "gutta sine". Det var fantastisk. Stillingen endte 51-21! Kampsangen runget da klokken var ferdig med de siste uhyre spennende sekundene og stolte spillere hoødt pokalen høyt. Grandview dro hjem med halen mellom bena. De har desverre ikke vunnet på flere år. Vi trengte denne seieren. 

Til Heidi:

- høsten begynner for alvor å tre inn i tilværelsen og ringer med seg, om ikke kuldegrader så kalde grader og etterlater bare legger med gåsehud.

Apropos kulde. Da jeg trådte ut av bilen til Josh utenfor det store, grågule huset som jeg egentlig burde kalle "hjemme", gikk det et gufs igjennom meg. Hånden hadde ikke lyst til å åpne bildøren og føttene strittet litt imot da de ble tvunget ned på bakken. Da jeg omsider fikk den store, turkise kofferten min ut av baggasjerommet hans og sett den trygge bilen forsvinne mellom trærne, labbet jeg bort til huset og åpnet døren. "Helloo!" småropte jeg med en vennlig stemme. Ikke noe svar. jeg prøvde igjen. "Hello, I´m home!". Fortsatt ikke noe svar. 

Jeg satte fra meg kofferten og tittet inn på kjøkkenet. "We have bought you something" var det første som forsvant fra leppene til Cindy. Jeg takket litt overrumplet og spurte om de hadde hatt det fint i Florida. Jeg fikk et svar som tydet på at de hadde hatt det helt "okey". De hadde bare ligget på stranden hele tiden, MEN de hadde kjøpt noe til meg. 

Jeg hadde mest lyst til å rope ut at jeg ikke bryr meg om det. Denne uken var det meningen at vi alle sammen skulle tenke. Cindy skulle snakke med jentene om det var sånn de egentlig ville ha det, altså å ha en utvekslingsstudent og hvordan de behandler hverandre. Monica ringte Cindy i går og hørte om de hadde fått snakket sammen, men fikk bare til svar at "Det hadde de gjort før de reiste på ferie". Da jeg hørte det, kjente jeg at isklumpen i magen frøs på enda et lag. Jeg syns at det største problemet er at de ikke ser at det er et problem. 

Jeg snakket lenge med Monica om det. Hun har heldigvis samme oppfatning som meg, men hun har ikke hatt lov til å si det. Det føltes godt for meg å få høre at hun var like oppgitt og frustrert over Cindy somdet jeg er. Jeg har mange ganger lurt på om jeg overdriver, gjør ting verre enn de egentlig er så det var deilig å høre at hun tenkte det samme.

Jeg er blitt veldig glad i Monica.

Hemmelighet

Dagene flyr forbi i samme fart som en tornado. Uten trådløst internett er vanskelig å få oppdatert bloggen.

Vertsfamilien min er i Florida, en setning jeg sa med litt for mye glede i stemmen da jeg snakket med Mr. Hermann.

Mine til nå 4 dager hos Monica har vært fantastiske! Vi har plukket gresskar og en eller annen annen vekst som tydeligvis kan tørkes og brukes som et fuglehus. Vi har vært i Baptistkirken på både gudstjeneste og seminar, for ikke å nevne at vi har kjørt rundt i den herlige cabrioleten hennes med musikken på full guffe og vind i håret. 

"The Young´s" ler sammen og jeg kan sitte og prate med Monica i timesvis. Jeg elsker den familien! For å være helt ærlig har jeg mest lyst til å bare bli der for alltid, men det er en hemmelighet mellom Mr. Hermann og meg.

Meg og Toni(utvekslingsstudent fra Tyskland)

Meg og Monica

Toni

Meg og Toni

Stille etter stormen? :p

"Homecoming"uken og livet fortsetter igjen. Det er nesten litt rart hvor "tomt" det føles. Forrige uke var det fullt kjør med "dress-up days", leker og masser av konkurranseinstinkt. Det hele ble avsluttet på lørdag. Ukens høydepunkt: the homecoming dance!

Skolen var pyntet opp til fest og spente "freshmen" trippet foran inngangsdøren til gymsalen. De andre klassene stønnet over køen og klaget over at politiet stod der og gjorde ventetiden enda lenger med alkoholtestene sine. Jeg scoret 0,0% på den noe jeg er ganske fornøyd med :)

Inne i gymsalen var det et stort skilt som sa "Welcome to the jungle", noe som også var temaet for kvelden. Palmer og lianer var plassert rundt om i rommet og musikk ble spilt på høyt volum! 

Alt var tilrettelagt for at kvelden skulle bli vellykket. Alyssa lærte meg sin " bootydance" og jeg delte mine crazymoves. Lattermusklene var konstant i bruk og vi hadde det utrolig gøy! Det var allikevel etter selve homing dance´n at festen virkelig begynte. Jeg satt på med Mitchell til Colleen Vernon´s hus. Først satt vi rundt et bål i hagen og pratet før vi beveget oss inn i kjelleren hennes hvor en skummel film ble beskuet, bordtennisturnering ble spilt og norske matvaner ble delt sammen med norske nattasanger. Sistnevnte fant sted på to madrasser midt på gulvet. Leslie lå på den ene, Becca den andre. Midt i mellom dem lå jeg og sang norske nattasanger og strøk dem over håret til de sovnet. Becca, som sovnet sist, fikk også muligheten til å bli forvandlet om til en kake. 

Hun hadde vondt i halsen sin så jeg gikk opp på kjøkkenet og da jeg kom ned igjen åpenbarte jeg magien i varm melk med honning. Becca elsket det! Det samme gjorde Rachel.  

De som var hos Colleen var:

-Colleen, Ryan, Mitchell, Brandon, Stephanie, Annie, Jacob, Kelsi, Alex, Alyssa, Owen, Becca, Leslie, Jared, Rachel, Edmark og meg :)

Vi hadde det knallkoselig. Jeg kom meg i seng kl 5 og kl 6 var det opp igjen. Mike(faren til Colleen) laget pannekaker og jeg var forpliktet til å smake på alle de forskjellige typene. Det smakte herlig, men magen var nok mett mange pannekaker før jeg sluttet å spise. Men somm sagt, det smakte helt fantastisk. Brandon, Stephanie og Mitchell måtte dra tidlig, så jeg ble sittende å prate om sjokolade med Mike i en time! Jeg elsker den familien!! :)

Leslie kjørte meg til Nicole som akkurat hadde stått opp da jeg kom frem. Vi spiste enda mer usunt før jeg forvillet meg inn i en ganske heftig diskusjon om dødsstraff med faren hennes. Han er for det og mener at jeg ikke har noen tro siden jeg mener det er galt å drepe noen. Han mener nemlig at det å drepe noen egentlig bare er å "sende dem videre til det neste liv". Han såret meg faktisk litt.

Mandag, tirsdag og onsdag har vært ganske rolige i forhold til forrige uke. Eneste som har skjedd av interesse er:

- Jeg har sluttet i teateret (grunnet at jeg fikk valget mellom å droppe en øvelse for å øve til en calculus quiz og slutte, eller å gå på øvelsen og mest sannsynlig stryke på quizen. Valget var enkelt for meg. Stykket er forferdelig uansett og regissøren er ikke spesielt flink. Nå gleder jeg meg bare til Jazz choir starter)

- Vertsfamilien min drar til Florida uten meg ( Jeg skal bo hos Monica neste uke)

- Jeg fikk en B på calculus quizen og min "overall grade" er 89%=B (90%=A) så jeg er ganske fornøyd

- I morgen venter religionsprøve

- Jeg har blitt kjent med en fyr som heter Brendan Selsor. Herlig fyr som elsker barn! :) Han har en stoor familie og en helt nydelig nevø. 

Til Anna:

Frokost: 1 nuttybar + 1 granola bar

Lunsj: chicken caesar wrap

Middag: Chisken quesadilla + sandwich

TIl Heidi:

- Det har stort sett regnet i hele dag, men jeg likte det. Regnet symboliserte ganske bra hvordan dagsformen var:)

Håper dere får en herlig dag!

PS: vet ikke hvor mye jeg får oppdatert ettersom laderen min mest sannsynlig er stjålet. 

Jeg er utrolig glad i dere og tenker masse på dere der hjemme!!

Spirit day!

Vannet endrer farge til gult og blått idet det forlater kroppen min og sildrer nedover mot sluket. huden "lugger" når to bestemte hender skrubber og gnir for å fjerne alle spor. Spirit day. Ansiktet mitt ble malt før jeg kom til skolen. Første time var "art", og siden vi ikke hadde noe å gjøre, bestemte vi oss like gjerne for å male kroppen min. Selvfølgelig i skolefargene: gull(gult) og blått. Jeg må si at vi var ganske fornøyd med resultatet da jeg reiste meg opp fra bordet og viftet med armene for å tørke. Ms. Krussel var ikke like positiv riktignok, men hun fikk seg en god latter da jeg entret rommet hennes til 2. time. 

Etter å ha hatt 6 20-minutters klasser var det tid for "pep-rally". Cheerleaderne gjorde sine sprell og "Lancer dancers" viste frem en imponerende dans! :) 

Juniorene vant hele "homecomingweek". Det eneste som er kjipt med det, er at vi, altså seniorene, skulle vunnet. Problemet var at 2 av bannerene til Juniorene er blitt stjålet og ettersom vi er juniorenes værste fiende, ble vi anklaget for det og kunne ikke vinne fordi vi "saboterte". Faktisk så var det "sophmorene" som hadde tatt dem.

Etter pep-rally bar det til Sunset park der paraden skulle starte. Jeg hadde ikke fyllt ut skjemaet for å få lov til å vøre med, men Morgan tvang meg opp på flåten. Det var faktisk veldig gøy. 

Da vi var passe slitne og malingen på mine armer og ben begynte å falle av, satte vi kursen tilbake til skolen der Cindy ventet på meg. Vi dro til en annen park der Monica ventet. Vi snakket lenge og vel før vi måtte dra for å hente jentene. Jeg skal nå ikke dra til Florida, men bo hos Monica fra den 17 Okt. Jeg har litt blandede følelser nå. Monica virket veldig annerledes i dag, og hun tror at jeg har løyet til henne. noe jeg ikke har gjort. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..

Til Anna:

Frokost: Kalkun wrap

Middag: Kylling og pasta

Ellers så var det homecoming footballgame i dag. Laget vårt er så utrolig dårlig, og da hayden scoret kveldens eneste touchdown jublet jeg av glede!

Jeg snakket lenge med Brendan og Manuu. Jeg har aldri egentlig pratet med dem før, men de viste seg til å være utrolig hyggelige! Manuu skal kanskje gå med meg til homecomingdance i morgen hvis han ikke drar til Festus´.

Laderen til Mac´n er foreløpig forsvunnet så jeg vet ikke hvor ofte jeg får oppdatert bloggen grunnet batterikapasitet.

HOMECOMING:

Dagens tema: Spirit day

Dagens outfit: jeans, svart singlet og Julias Pius t-skjorte + halv kropp blå og halv kropp gul/gull.

Vinnere av homecoming: Juniorene

Ha en herlig helg! 

Konkurranseinstinkt og rosa t-skjorter!

To svarte striper ble tegnet i ansiktet mitt, den rosa t-skjorten og bandana´n ble tatt på og vi var klare til kamp. Skrikene våre kunne høres lang vei. "Ooh Aah, you woish you were a senior!". Mitch (Konersman), Dylan og Dean var trenerne våre. Det var tid for Powderpuff football!!

Stemningen var intens, alles øyne var på den brune ballen som fløy mellom jentene. Seniorene lå an til en helt klar seier da Gabrielle Moser løp utenfor banen(dette er ikke lov) og "scoret touchdown.". Dommerne fulgte ikke helt med og gav dem poenget!! Du kan tro det var mange sinte seniorer som desverre hadde brukt opp all stemmekapasiteten til å heie på laget sitt.

Etter kampen var det "Bonfire". Jeg ble stående og prate med Brendan og Rachel. Utrolig koselig egentlig. Helt til Cindy kom bort og fikk meg til å starte en leteaksjon etter min yngste vertssøster og fetter.

Til Anna:

Frokost: 2 biscuits

Lunsj: 2 pizzastykker og en bit kake pgs Father Daltons bursdag

Middag: 2 biscuits

+ 2 energibarer.

Til Heidi:

- Været har vært knall! Solen har skint hele dag!!

HOMECOMING:

Dagens tema: Rockstar day

Dagens outfit: svart og hvit piratbukse + svart singlet, grå lang genser og fargesprakende skjerf.

Dagens lek: Dodgeball

Dagens vinnere: Seniorene

Powderpuff football vinnere: Juniorene.........

Etter å endelig å ha klart å skrubbe av meg krigsmalingen, var det deilig å legge seg ned i sengen. Dette ble litt kort, men det er da bedre enn ingenting! :)

Savner dere jeg! :)

"Jungle-day"

Halen svingte bak meg da jeg hoppet ut av bilen og gikk inn hoveddøren til St. Pius(Skolen). I mitt litt for grønne kostyme entret jeg arenaen og forandret mange trøtte ansikter til store smil. Latteren gikk som en bølge etterhvert som jeg beveget meg bortover gangen. I tredje etasje møtte jeg Mitchell. Vi så på hverandre. Betraktet og bedømte den andres kostyme et liten stund før vi begge begynte å le. Han hadde på seg et løvekostyme som han antagelig har kjøpt for 10 år siden, om ikke mer. 

Dagen i dag bød på mange latterbrøl fra alle kanter og av mange forskjellige grunner. Folk hadde tatt på seg de morsomste kreasjoner. 

Jeg var litt hyper egentlig. Fikk plutselig enormt med energi idet det store grønne hodet ble plassert oppå mitt. 

Jeg tok en quiz i Amerikansk historie i dag og fikk en A. Ganske fornøyd med den faktisk :p

Etter skolen var jeg på volleyballtrening. Jeg løp i gangene og løftet vekter. Heldigvis slapp jeg skjenneprekenen over gårdsdagens tap ettersom jeg fløy rundt i skolens lokaler på leting etter Mrs. Chibitty. 

Etter volleyballtreningen plukket Cindy Julis og meg opp og vi satte kursen hjem. Jeg tok en liten sykkeltur før jeg hoppet i dusjen. Cherry og datteren(som vi også skal til Florida med) kom over. Marisa slang telefonen sin i bakken så den ble ødelagt. Deretter gikk hun til Cindy og bad om en ny. Svaret er jeg enda spent på. 

Til Anna:

Frokost: 1 Biscuit med applebutter

Lunsj: 1 Buffalo sandwich

Middag: Macaroni and cheese + pasta salat + 3 biscuits

Til Heidi:

- været har vært forholdsvis bra. Det var litt kaldt å sykle i sted, men klokken var allerede blitt 6 på den tiden:)

Jeg gjorde forresten noe veldig slemt i dag. Brian Woods spurte om jeg ville gå med ham til "homecoming.dance" og jeg sa på en måte "nei". Men jeg har virkelig ikke lyst til å gå med ham. Dette er fyren som vil at alle land skal lik som USA. Han er for dødsstraff og irriterer alt og alle. Desverre har han omtrent ingen venner, og jeg fikk utrolig dårlig samvittighet.  

Så det var dagens onde gjerning(kan man si det:p)

Ellers har dagen vært bra! 

Til Pappa:

- Gratulerer med elgkuen! Jeg setter utrolig pris på mail. Jeg har bare ikke alltid tid til å svare. Veldig sjelden egentlig. 

HOMECOMING:

Dagens tema: Jungle-day

Dagens outfit: Grønn Gecko-drakt

Dagens lek: Obstacle course(hinderløype på godt norsk)

Vinnere: Seniorene!! 

Håper deres dag blir like bra som min!

Press, press, press!

Og nei, uheldigvis sikter ikke tittelen til en fødsel. Cindy spør meg hver dag om jeg har bestemt meg for om jeg vil dra til Florida eller ikke, og hver gang emnet kommer opp, blir bebreidende blikk sendt i min retning. Hun får meg til å føle meg dårlig. Som om det er jeg som ødelegger familien, og er egoistisk som ønsker en pause fra all kranglingen.

Jeg fik tilbake calculus-quiz´n i dag og til min store lykke fikk jeg 93.7 % noe som tilsvarer en A!:D Jeg vet at jeg ikke skal fokusere alt for mye på skole, men så lenge det går bra, syns jeg det er greit :p

Etter skolen i dag dro vi på La Pachanga og spiste mexicansk. Det var veldig deilig. Deretter bar det videre til Perryville hvor volleyballkampene skule spilles. Det ble to tap på oss denne gangen. Jeg tok "stats" på JV kampen. Ganske morsomt egentlig, får deg til å føle deg litt viktig.

Til Anna:

Frokost: biscuits og et glass melk

Middag: Cicken quesadillas

Til Heidi:

- I dag har regnet høljet ned. Det har vært litt kaldt, men ikke så kaldt at man måtte brette ned buksene :)

Til Nina og Ann Kristin:

God bedring! Håper dere blir fort friske!!

HOMECOMING:

Dagens tema: Favorite Teacher day

Dagens outfit: Homecoming t-skjorten og jeans

Dagens lek: Blind football

Vinnere: Seniorene

Ha en fin dag!

Tenner :)

Tannkremen etterlater en merkelig smak av mint i munnen etter at det hvite skummet, som visstnok skal inneholde EKTE oxygenbobler:p, er blitt spyttet ut og siger nedover mot sluket. Tannkremen fra Norge som skulle gi meg hvite tenner på kun 2 uker er blitt brukt opp og tennene mine er blitt etterlatt her i landet av tannkremer i alle former og fasonger, samme farge som før. 

Anniken var hos tannlegen i dag. Dette er vel egentlig grunnen til at jeg tenker på tenner. Jeg er ganske fornøyd med tennene mine når jeg tenker meg om. Jeg har kun hatt ett hull og maten blir tygget og forsvinner ned i halsen uten større komplikasjoner:)

Tannleger har jeg, i likhet med min søster, aldri vært noe spesielt glad i. Jeg vet at de bare "vil deg vel", men jeg kan ikke hjelpe for at jeg ser dem for meg med mord i blikket når det lyner i en skummel skrekkfilm.

Men nok om tenner. Dagen i dag var den første i denne uken som også er kalt "homecoming-week". Dagen i dag var PJ´day, altså vi fikk lov til å ha på oss pysj på skolen i dag. 

Oppdateringer kommer lenger ned.

Jeg hadde 2 prøver i dag. En i fysikk og en i Calculus. Jeg vet jeg gjorde en feil på begge, men jeg tror ikke jeg stryker :)

Til Anna:

Frokost: biscuits m/applebutter

Lunsj: kalkun wrap

Middag: 2 brødskiver m/skinke + bicuits

Til Heidi:

- Været har vært strålende. Ikke så mye å rapportere.

HOMECOMING:

Dagens tema: PJ´s day

Dagens outfit: Rosa og grønn pysjbukse, svart singlet, blå morgenkåpe med Tussi på og store, blå, fluffy tøfler.

Dagens lek: Ships and sailors(simon says- variant)

Vinnere: Seniorene(!)

Jeg dro på volleyballtrening etter skolen og deretter rett hjem for å gjøre lekser.

Ha en knall dag!!

Afrika, Amerika? Ikke store forskjellen:)

Dagen kan vel regnes som over. I rommet ved siden av ligger de to vertssøstrene mine og snorker. Høyt :p Julia er i dusjen og bruker opp alt varmtvannet mens Cindy ligger i sengen sin og ser på "Pollyanna". Jeg sitter inne på rommet mitt og prøver å konsentrere meg. Fysikkprøve i morgen. Må si jeg gleder meg. For ikke å nevne Calculus-quizen som er om en rart tema:p 

Jeg leste en artikkel i dag. Larry Griffin. En mann som ble tiltalt for drap da han var 26. 26 år. Du har hele livet foran deg. Larry Griffin ble henrettet. Her. Stedet der ugjerningen ble begått var faktisk i St.Louis. En mann ble drept, en såret. Larry Griffin var uskyldig, men han hadde ikke råd til å få en ordentlig advokat. I stedet fikk han en advokat som var akkurat ferdig med studiene og som aldri hadde vært gjennom en mord-sak før. Larry Griffin sverget sin uskyld til det siste, men ingen trodde på ham. Ingen hadde "guts" nok til å stå frem og si at det ikke var han som hadde avfyrt pistolen. Han var mørk i huden. Han var uskyldig. 

Jeg følte meg dårligere og dårligere jo mer jeg leste. Ingen DNA-bevis, ingen vitner. Hvordan kan man drepe en person på så dårlig grunnlag? Jeg lurer på hva den dommeren tenker nå. Han sendte en uskyldig mann til himmelen litt tidligere enn hva som stod på billetten hans. 

Til Anna:

Frokost: 2 skiver med skinke + 1 biscuit m/applebutter

Lunsj: kylling og pastasalat

Middag: 2 biscuits

Usunt: 2 muffins 

Ansattfesten var egentlig ganske kjedelig. Jeg satt for det meste på bakken og lekte med diverse barn, noe som passet meg ypperlig. Muffinsene ble spist og folk likte dem tross Cindy´s mangel av tro på oppskriften jeg hadde funnet frem. 

Jeg dro hjem relativt tidlig for å gjøre lekser, men endte opp på skype med min storesøster i den andre enden. Hun kunne fortelle om mer eller mindre morsomme hendelser og diskuterte litt dødsstraffproblematikk med meg. Mathias og Kristoffer tror visst jeg bor i Afrika. Langt borte, laaangt inne i skogen! De er så søte. Gleder meg til å komme hjem og være litt tante igjen :)

Til Heidi:

- Været har vært veldig bra, veldig varmt! Vertssøstrene mine klarte faktisk å bli solbrente alle sammen! :p

Ha en strålende uke! Start dagen med et smil, så blir det litt lettere å komme seg gjennom mandagen! Og husk; det er bare 4 dager igjen til det er helg! :)

96 muffins, 4 oppskrifter, 2 kokker!

Etter gårsdagens intense fotballkamp dro jeg til Morgan og overnattet. Vi så på "juno" og halparten av " Charlie og sjokoladefabrikken"(Ja, jeg husket å informere henne om at forfatteren er norsk!) før det lå to livløse kropper, en på gulvet og en på sofaen. Jeg var glad for å kunne være den på sofaen. Jeg sov faktisk veldig godt. Litt lite, bare :p

Klokken 8:00 kom faren til Morgan inn og vekket oss. Vi spiste frokost før moren hennes kjørte meg hjem. 

Vel hjemme tenkte jeg å starte med å bake muffins ettersom dette var grunnen til at jeg måtte komme hjem tidlig. Men nei, vertsmoren min og mine to yngste vertssøstre var på volleyballkamp, og gav meg en mulighet til å ta igjen litt søvn. Jeg tok meg en lur og Julia lovte å vekke meg etter en time. Hun glemte det selvfølgelig og etter 2 1/2 t. kom Tori inn på rommet mitt og sa at det var morgen. 

Ansiktet til Nina og meg prydet brystet mitt da ingrediensene til den første porsjonen med muffins ble blandet. Vi bakte totalt 96 muffins. 4 forskjellige oppskrifter. Jeg var ganske glad da vi endelig var ferdig og jeg kunne sette meg ned i sofaen med et glass melk og slappe av. 

Dylan hentet meg kl 6. Deretter satte vi kursen mot Barnhart. Alex ble 18 forrige uke og kjæresten hans, Kelsi, hadde planlagt en overraskelsesfest for ham. Det var ganske koselig. Jeg ble litt bedre kjent med bl.a. Brendan, men jeg endte allikevel opp med å være ganske stille. De snakket ofte om ting eller personer jeg ikke visste hvem var osv, men allikevel. Det var faktisk gøy. Vi hadde et stort bål som alle satt rundt. Vi grillet Marshmallows og lagde "Schmores"(Kjeks+sjokolade+marshmallows) Det var veldig godt. Vi tok også en tur til et hus hvor det går igjen et gjenferd. Vi ble stoppet før vi rakk å gå inn, men det var veldig skummelt bare å stå utenfor. Du kunne omtrent høre hjertene slå der vi stod i mørket klare til å gå inn. 

Til Anna:

Frokost: Frokostblanding m/melk

Middag: Chips and Cheesedip

Dessert: "Cookiecake"

Til Heidi:

- Været har vært altfor bra i dag. Jeg hadde ikke mulighet til å være så mye ute og det plaget meg at solen sendte sine varme stråler så perfekt ned på oss.

Dylan kjørte meg hjem og etter å ha tatt noen "snarveier" som viste seg å ikke vare så snare, kom jeg frem 12:01. Ett minutt etter det klokkeslettet jeg hadde fått beskjed om. Cindy var blid, til en forandring, da jeg kom inn døren. Jeg satte meg ned og pratet litt med henne, før jeg hadde et stort gjesp som klarte å overbevise meg om at sengen var det riktige stedet å gå nå. 

Ha en nydelig dag! :)

"Like a box of Norwegian awesomeness!" - Mitchell Tucker

Idet jeg åpnet konvolutten skiftet sangen på "iTunes". Sangen heter "home" med Michael Bublé. Med forsiktige fingre løftet jeg opp tegningen som det stod "Til Margrethe fra Aud Irene", et smil bredte seg over ansiktet mitt før jeg merket at det ble litt vanskeligere å se. Salte tårer samlet seg opp i øyekroken og da det røde, laminerte papiret ble tatt frem brast demningen og vannet sildret i to små bekker nedover kinnene. Sangen på iTunes gjorde ikke situasjonen noe bedre. " I wanna go home" synger ham, og det var akkurat sånn jeg følte det. Det røde papiret viste et bilde av mine tre nevøer på brannstasjonen. Det henger nå på veggen sammen med tegningen og postkortet! Tusen takk Anne Irene! Det betydde utrolig mye!

Dagen i dag har egentlig vært ganske bra! Den startet ganske brått ved at jeg forsov meg og ikke fakk å spise frokost. På skolen utviklet heldigvis dagen seg til det bedre. Brian, en fyr som har helt motsatte verdier av meg og som derfor jeg ofte ender opp med å diskutere heftig med, sa at jeg så bra ut i dag og det gjorde utrolig nok dagen min bedre! Og Mitchell sendte meg en melding hvor han sa at jeg var "like a box of Norwegian awesomeness". Jeg må ærlig inrømme at jeg lo godt da den meldingen tikket inn på telefonen. Den fyren er herlig! :)

Mr McCreary skal også starte opp et Jazz kor. Siden det hele var min idé er jeg automatisk med og jeg tror det kommer til å bli veldig gøy! 

I andre time i dag hadde jeg en quiz i Calculus. Jeg trodde først det gikk skikkelig dårlig, satt 20 minutter og prøvde å finne en feil ved et stykke. Jeg spurte Mrs. Chibitty, som begynte å le av logikken min og sa at det jeg hadde gjort først var rett. Så vi får se hvordan det går.

 Ellers har jeg jobbet masse med fysikk i dag. Hvor høyt en ball vil gå hvis den blir skutt rett opp, og bruker totalt 6 sekunder på å nå bakken igjen? 

Fristen for nøtten er søndag. Første med riktig svar får en overraskelse :p

Til Anna:

Frokost: 2 fullkornsbarer

Lunsj: BBQ chicken wrap

Middag: kalkun wrap + 4 biscuits m/applebutter

Til Heidi:

- Det begynner å bli kaldere, men knebuksene er fortsatt litt varme. Det har blåst litt i dag, men ellers har det vært strålende vær!

Håper dere får en herlig slutt på høstferien! Og så vil jeg avslutte dette innlegget med å sitere kortet jeg fikk av Anne Irene : "Lykken er å se det store i det lille". Tenk litt på det! 

Ærlighet varer lengst?

Jeg er forvirret. Vertsmoren min har sagt til Monica at jeg ikke skrur av mac´n eller telefonen om natten og at jeg står opp og prater?? Jeg vet ikke hvor hun fikk det fra, men uansett så er nå kontakten min sint fordi jeg har ringt hjem så mye. Jeg føler meg så alene her. Ikke har jeg lov til å prate med vennene mine her, vertsmoren min er håpløs å prate med, Monica, som jeg forsåvidt trodde jeg kunne prate med, misforstår alt jeg sier og de eneste som faktisk kan få meg til å føle meg bedre, er altfor langt borte og helt ulovlig å kontakte.

Jeg føler at jeg ikke kan stole på noen. Jeg vet med meg selv at jeg ikke lyver. Og det er jeg stolt av. Det er dermed også veldig sårt å finne ut at den personen som liksom skal være "moren" min for ett år ikke stoler på meg. 

Jeg har vært veldig sliten i det siste, ja, men det har vært fordi jeg ikke har det bra her og ikke fordi jeg ringer hjem og klager.. Jeg kjenner jeg blir litt sint. Hun satt der og hørte på meg så fortrolig i går. Og hun har spurt meg mange ganger om jeg sitter oppe om natten og prater. Med Katrine som mitt vitne -  jeg legger meg senest klokken 10. Det er veldig tidlig til å være meg! Jeg fortalte henne at jeg ikke gjør det, hun sa "okey", og allikevel går hun hen og "sladrer" til Monica om noe som ikke er sant. Jeg følte meg så dum da Monica spurte meg om jeg gjorde det, jeg svarte "nei", og hun sa at Cindy hadde sagt det. Og selvfølgelig, det er jo en ganske sannsynlig situasjon. Jeg kunne godt ha gjort det, men det frustrerer meg så fælt at hun går rundt og sier noe som ikke er sant! Jeg misliker folk som lyver veldig, veldig sterkt!

Til Anna:

Frokost: Cornflakes m/melk

Lunsj: Chicken caesar wrap

Mellommåltid: fullkornbar

Middag: "Ribs" og salat

Til Heidi:

- været har vært bra. Jeg merker at det begynner å bli kaldere nå, men solen har smilt til meg i dag også :)

Ellers har jeg enda et band som jeg har lyst til å introdusere dere for: "The Fratellis". Gå inn på www.youtube.com og søk på "flathead" eller "chelsea dagger". 

Håper dere får en bedre dag enn min.. :) Jeg savner dere masse!!