Den bortkomne studenten gir livstegn!

Aa sette paa litt god "Nina-musikk", laase doeren til rommet mitt og danse som en gal fungerer fint som terapi mot hjemlengselen. 

Ellers ble ogsaa denne dagen tilbragt i John Smith's fotspor. Mr. Wood snakket om et eller ane MLA-format, men jeg skjoenner ikke helt hvordan det skal vaere. Tydeligvis et format som ikke er helt bra for regnskogen. 

Vi var paa EF-studentmoete i dag hos Monica Young. Det var faktisk ganske hyggelig! Jeg moette mange studenter, de fleste fra Tyskland, og vi spiste god mat. Vi gikk ogsaa igjennom en del regler. Marisa syns den ene tyske gutten var veldig soet saa hun loep etter ham hele kvelden og tok snikbilder av ham. Hun kunne blitt en dyktig, liten paparazzi-fotograf:)

Til Anna:

Frokost: sikkert 5 biscuits, speilegg og bacon

Middag: poelse i broed hos Monica

Dessert: Ostekake

Telefonen ringte da jeg satt ved bassenget ute i hagen til Monica. Nummeret var ikke kjent og stemmen i den andre enden var ganske utydelig. Jeg proevde meg foerst paa norsk, saa engelsk, foer jeg ropte ut i et gledeshyl da jeg kjente igjen den gode stemmen til Katrine! Den bortkomne utvekslingsstudenten hadde endelig gitt livstegn fra seg og jeg var i ekstase(for de som ikke allerede vet det. Katrine ringte meg fra Amsterdam og fortalte at hun ikke ville rekke neste fly fra Minneapolis til Nebraska. Siden hoerte jeg ingenting fra henne og ble mer og mer bekymret) De andre studentene synes nok at jeg var litt fjern idet jeg spratt opp fra bassengkanten og praktisk talt hoppet opp og ned, mens et smil bredte seg utover ansiktet mitt!

Vel hjemme igjen fortsatte jeg paa leksene som enda ikke er ferdige. Natten skal nok tilbringes sammen med John;)

Ha en fin-fin dag!