"Spaziba,spaziba"

Etter 6 dager i landet av fargesprakende tånegler og uforståelige bokstaver, var det deilig å lande på en god og gammeldags, våt rullebane hjemme i Norge. Dagene i St.Petersburg forsvant omtrent før vi rakk å pakke ut koffertene våre. Palass etter palass er blitt beskuet, kirker og katedraler blitt sunget i. Den ene flottere enn den andre. Bortsett fra min kropp som fikk æren av hele 72 myggstikk, de fleste nøye plassert på steder der jeg akkurat ikke kunne klø på dem, har turen vært helt topp! Før jeg reiste var jeg litt skeptisk, men all skepsisen var forgjeves! Menneskene er så utrolig hyggelige, og for en gangs skyld, var jeg ikke bare " datteren til Bente og Gunnar", men et eget selvstendig individ som folk kunne bli kjent med! Jeg har nesten lyst til å bli permanent medlem i koret! Jeg har storkost meg!

St. Petersburg er en by av fantastiske fasader og eventyrlige byggverk! Jeg må si at "blodkirken"(bilde på forrige innlegg) var noe for seg selv. Denne brukes nå bare som museum, noe jeg syns er helt forferdelig, den er fantastisk! Både vegger og tak var dekket av mosaikk, og jeg har latt meg fortelle at for 1 m² måtte en mann arbeide ett helt år! Nederst i kirken ligger restene av en Tsar(Alexander II) som døde av terror, en bombe som førte til at han mistet det ene benet og blødde i hjel på dette stedet hvor kirken ble bygget oppå.(Derav navnet "blodkirken" eller "Church on spilled blood") Er du interessert, kan du gå inn på denne linken:
http://eng.cathedral.ru/saviour

Som sagt, har vi besøkt mange palasser deriblant vinterpalasset med Hermitage og Peterhof. Værgudene var ikke helt med oss i Peterhof så det var noen ganske gjennomvåte kormedlemmer som trasket rundt, først i det spektakulære palasset og så i den gigantiske hagen utenfor. Fontene som ble skrudd på klokken 12, virket puslete i forhold til de mengdene vann som kom ned fra himmelen, og Tsarens "tricky fountains" gjorde oss ikke så mye fortred. Våte var vi allerede, men morsomme var de. Det skal de ha! I vinterpalasset, var det utstilt en horde bilder. Leonardo Da Vinci, Picasso, Rembrandt og Matisse var bare noen av kunstnerne som var representert. Jeg falt spesielt for to bilder av Picasso ("Tenora and Violin") og Leonardo Da Vinci ("Madonna Benois"). Det fascinerte meg litt at det en gang i tiden faktisk var mote med lang panne, og at man dermed barberte hodet på toppen for å forlenge den(!).

Apropos moter. Jeg har fått æren av å være vitne til de skrekkeligste kreasjoner. Alt fra gjennomsiktige topper med neonfarget, turkist undertøy og noe jeg vil driste meg til å kalle et svart "plastikk"-skjørt kombinert med oransje neglelakk og gullsko, til Pizza- eller Bjørnekostymer. Sistnevnte var direkte skummel. Han hadde fast plass rett utenfor hotellet vårt og insisterte på å blokkere veien for meg hver gang jeg skulle finne på å forlate åstedet. Heldigvis "reddet" morske kormedlemmene meg på skift. (Jammen godt å ha noen staute voksne til å lene seg på eller evt. gjemme seg bak:p) Nei, klesstilen i Russland er ikke noe jeg har tenkt til å kopiere, men jeg har faktisk fått kjøpt meg to nydelige, typisk russiske sjal og en lue av sølvrev(Tilgi meg, Benedicte). Dessuten ble lommeboken, som mamma hadde klart å kjøre over med bilen, byttet ut med en like fin og desidert billigere. Ellers strakk ikke shoppingen seg lenger enn til frimerker og kort samt noen få souvernirer, men så var det ikke akkurat shopping som var i fokus denne gangen.

"The singing World" var navnet på festivalen vi deltok på. Totalt 40 kor var samlet for å konkurrere og vise seg frem. Åpningskonserten var spesiell. Koret vårt var de eneste som ble trukket opp til å synge åpningssangen "Poyushchiy mir" sammen med festivalkoret noe som resulterte i at min mor og jeg formelig stod og ristet av latterkrampe på første rad og store deler av koret mimet:p De andre konsertene har gått litt mindre smertefullt for seg. Jeg har fått klemmer av ukjente russere og mange våte, russiske kyss har blitt plantet på mine kinn. "Spaziba, spaziba"ble omtrent ropt etter oss. Aldri har jeg sett så mange strålende øyne, ei heller så mange tannløse munner. Jeg skvatt faktisk litt da en dame kom bort til meg. Hun smilte først litt beskjedent, men da jeg smilte tilbake gled leppene fra hverandre i et stort glis. Denne damen var virkelig "God som gull". Ihvertfall tennene hennes! Jeg er rent overrasket over at det ikke sa "ding!" da munnen åpnet seg og leppene avslørte en flott tannrad av gulltenner. Gull er en ting russerne har sansen for. I palassene var det rom som var dekket av dette dyrebare edelmetallet fra gulv til tak, og den alminnelige russer, kler seg i denne fargen stadig vekk. Klessmaken er ille, men en egenskap russerne viste, var takknemmelighet. Som skrevet over, aldri har jeg sett så strålende øyne. De nøt sangen og takket oss da vi gikk ut. Mange hadde tatt på seg sine fineste klær, og også antagelig spart i lengre tid til denne konserten. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet. Bare bunaden jeg hadde på meg, er verdt mer enn det en vanlig russer tjener på et helt år! Jeg føler meg veldig heldig. Heldig fordi jeg bor i Norge, og heldig fordi jeg fikk muligheten til å være med til Russland og oppleve ansiktene som virkelig ble fyllt av glede da vi sang!
Og synge, det gjorde vi - masse! Alt fra russiske umuligheter til latin og norske, musikalske perler. Jeg sang solo i den svenske kirken, heldigvis på norsk. Jeg stusset litt på at det var en svensk kirke i Russland ettersom Russland og Sverige var så lenge i krig. Men det problemet får jeg tenke på en annen dag.

Vi har også gjort vitenskapelige oppdagelser på denne ferden. Kvinner kan nemlig tisse stående, bare det er uhygienisk nok på toalettet. Noe mange av korets kvinnelige lårmuskler fikk merke på denne turen. Men så fikk vi også trent litt ekstra for de som synes vi ikke var nok i aktivitet. Jeg for min del var passelig fornøyd med dosen av morsjon etter å ha løpt til mariinsky teateret, og min far pådro seg sår i pannen og på nesen etter å ha oppdaget verdien av å se opp når man løper. Han løp nemlig rett inn i en slags markise i stål som stod ut i gaten, foran en dør. Blodet rant, men heldigvis så det mer dramatisk ut enn det var og han kom lettere skadd fra det ;)
Det var verre for personen som kom opp i trøbbel her en natt klokken 4. En person ble nemlig drept, eller ihvertfall såret! Heldigvis ingen av våre! Skuddet ble avfyrt like utenfor hotellet ved strippeklubben. Kanskje sjalusidrama?
Mariinsky teaterets oppsetning av "Svanesjøen" var i alle fall flott, selv for de som ikke hadde vist særlig interesse for å se på mennesker som tripper rundt på tærne, også kalt ballett, tidligere. Som mamma sa:"alle dannede mennesker bør ha sett en oppsetning av svanesjøen". Så da satt jeg der da, og formelig følte at "dannelsen" skjedde til tonene fra Pjotr Illitsj Tsjajkovskij:)
Jeg merker ihvertfall at jeg har hatt mer nytte og glede av dette besøket i St. Petersburg enn det forrige. Samtidig som jeg syns det var deilig å komme hjem, samt gå igjennom tollen med både sølvrev og mink i behold.

Takk for en herlig tur!