Twilight

Dagene flyr fort forbi og antall dager igjen til jul blir færre og færre. Snøen lar heller vente på seg, mens kulden selvfølgelig er presis. Thanksgiving er neste punkt på programmet. Vertsfamilien min skal til Monett, Missouri, der Debbie(Cindy´s søster) og hennes mann bor. Jeg har fått tilbudet om å være igjen hjemme som barnevakt så jeg vet ikke helt hva jeg velger enda. 

Jeg var på kino i går, så "Twilight". For å være helt ærlig, hadde jeg ganske lave forventninger da jeg kjøpte billetten, men jeg dro allikevel bare for det sosiale. Filmen viste seg faktisk til å være ganske bra. Jeg fikk lyst til å lese boken som visstnok skal være enda bedre.

Da filmen var ferdig dro vi videre til "La Pachanga". Morsomme historier ble utvekslet og hemmeligheter som vi omtrent måtte sverge ed på å ikke fortelle videre. Vi hadde det veldig gøy. Jeg fikk også en koselig telefon fra nordligere strøk. Anniken, som hadde hvilende vakt eller hva det nå enn heter, ringte for å høre litt om når fargen på rommet mitt skulle forandres. Vi snakket i vel 10 minutter før de andre jentene skulle betale og jeg måtte legge på og vende tilbake til skravlebøttene.

Jeg gleder meg veldig til i morgen. Av to grunner. Jeg skal på noe som heter "Senior Retreat". Jeg er ikke helt sikker på hva det går ut på enda. Noe som også gjør det litt vanskeligere å pakke. Den andre grunnen er at jeg skal få møte Mrs. Hermann. Jeg er nesten litt nervøs, krysser fingre og tær for at hun kommer til å like meg.

Ellers har det vel egentlig ikke skjedd så veldig mye. Jeg har sovet en del. Jeg har ikke følt meg helt bra. Jazz Choir starter opp neste uke og jeg gleder meg masse! 

Håper alle har hatt en god helg! Ha en strålende uke :)

PS: Jeg klarte ikke å dy meg. Cindy etterlot i dag en lapp med telefonnummeret sitt på bilen til Jodie, servitøren på Cracker Barrel, med "call me if you want to" skrevet under. Jeg skal prøve å holde dere oppdatert på hva som skjer på den fronten.:p

Marshmallows & Ticket to Ride

Kjeks+Marshmallow(grillet)+Sjokolade= S´more 

Marshmallowene stod og godgjorde seg i den brennende peisen. Jeg tok meg selv i å smile et ekte smil for første gang siden jeg flyttet inn i dette huset. Smor´ene smakte herlig. Ikke det minste brent. Jentene, de av dem aom ikke synes jeg var helt teit og valgte pc´n istedet, satt sammen med meg og snakket(!) til meg. I hvertfall litt. Jeg fikk også Marisa til å spille Ticket to Ride. Det fikk meg til å tenke på alle spillekveldene vi har hatt hjemme i Norge. Jeg gleder meg til å komme hjem til det igjen - får gjøre det litt oftere.

Jeg tok en avgjørelse i går. Jeg skal fortelle Cindy med bestemt stemme at jeg ikke vil bo her mer. Men det er ikke det enkleste. Jeg snakket med Mr. Hermann og tilbudet om et rom i huset hans står fortsatt ved lag. Monica, som jeg hadde tenkt å ringe for litt støtte og rådgivning, skal selvfølgelig reise bort på ferie. Typisk.

Så hva gjør jeg nå? Jeg har jo ikke akkurat lyst til å si at jeg skal flytte for å så måtte bo der godt over en uke til fordi kontakten min har lyst på litt brunfarge på bena? 

Ellers så har jeg ikke tuberkolose! Og det er jo en bra ting:p Sykepleieren kom til skolen i dag for å sjekke meg. Området rundt stedet der sprøyten var satt var litt rødt og ømt, men den veldig turkiskledde damen sa at det gikk bra. Jeg tenkte at kanskje sprøyten er grunnen til at jeg har følt meg dårlig?

I morgen skal det også skje noe morsomt som aldri ville ha skjedd i Norge. Vi skal ha en prøve! Haha. For ikke å virke alt for nerdete skal jeg forklare litt nærmere. Det helt spesielle med denne prøven, er at vi ikke trenger å gjøre den alene! Vi får faktisk lov til å snakke sammen i grupper og allikevel teller den like mye som en av de individuelle. Er det ikke herlig?

Apropos prøver, jeg hadde kjemi-prøve i dag. Det gikk ikke så bra, kan man si. Hjernen min bestemte seg for å skru seg av etter 5 time, og ble plutselig allergisk for alt som het tall og kjemiske formler. Jeg var den siste til å levere den inn og hele tiden følte jeg at jeg måtte skyndte meg. Jaja, heldigvis har jeg "råd til" å få en dårlig karakter der. 

Til Anna: 

Frokost: kalkun Sandwich

Lunsj: ------||--------

Middag: kylling og noe potetgreier

Dessert: Smores

Jeg er veldig spent på hvordan det gikk på nominasjonsmøtet? Har jeg en mor på 2. eller 5. plass? Begge deler er uansett bra. Skolen har bedt for deg i hele dag, Mamma :p

Jeg håper alle får en god dag i morgen. Jeg setter veldig stor pris på at dere leser bloggen! Takk for alle kommentarer både her og på mail :)

Oppfordring: Gjør en tjeneste for en annen person i dag. Om det er å holde opp døren eller lage en varm kaffekopp en stressende morgen. Noe jeg virkelig kunne trengt, er et varmt bad og en håndfull tid til å la skuldrene falle tilbake i sin normale plass som de desverre ikke har sett så mye til den siste måneden. Så velg deg en person, eller gjerne fler, og få den personen til å smile!

Mystisk postkasse

Med rennende nese og hodepine bestemte jeg meg for å bli hjemme fra skolen i dag. Det skjedde ikke så mye, og jeg følte meg ikke bra. 

Jeg sov mesteparten av dagen med unntak av noen hyggelige avbrytelser fra nord. 

Dagens høydepunkt kom allikevel i form av en mail på facebook. Avsenderen var Anders Eide Røyneberg som meddelte at han hadde funnet ut at han savnet meg. Jeg ble veldig glad.

Ellers har dagen vært veldig kjedelig. Jeg var alene hjemme til klokken 6 da rabalderet begynte igjen. Jeg var ute av huset én gang for å ta meg en tur med firhjulingen til enden av veien. Der stod det en postkasse helt nedgrodd. Jeg satte med ned en liten stund mens kulden bet i kinnene mine, tenkte på postkassens historie. Hvem som kunne ha eid den, hvor gammel den var. Jeg fant aldri noe tilhørende hus så jeg antar at den må være ganske gammel. Den var av mur så det ville holdt noen år. Etter å ha sittet å fundert og filosofert en stund satte jeg meg på firhulingen og satte kursen hjem igjen der sengen ventet med sitt fineste smil. Jeg gav etter og krøp under de 2 teppene pluss dynen som var plassert der for å holde kroppstemperaturen min litt over frysepunktet. 

Til Anna:

Frokost: Kalkun sandwich

Lunsj: Melkesjokolade med nonstop, jeg er tross alt syk :p

Lykke til med nominasjonmøte i morgen, mamma! Håper alt går som det skal!

Oppfordring: Si "hei" til noen du ikke har pratet med på lenge og hør hvordan det går. Vis dem at du fortsatt er der for dem og se hvordan de lyser opp. Jeg ble utrolig glad  for mailen fra Anders. Vær en slik person i en annen persons liv i morgen :) Lykke til!

Prinsesse vilikke

Grensen for 3 måneder er nådd. Bursdager har fløyet forbi, og små skapninger har blitt bitte litt større. På rommet mitt står den store brune pakken. Jeg liker tanken på at kjente hender skal holde rundt den, og jeg stryker hånden over den ruglete overflaten enda en gang. Klamrer meg til tanken om at mine hender "indirekte" vil møte deres. 

 

Selene, Vicky, Becca, Toni & Verena

Helgen har vært forholdsvis hektisk. Hektisk på en litt god måte. Jeg gjorde mange hyggelige ting. På fredag dro jeg til "Lake of the Ozarks" med utvekslingsstudentene. Shopping stod med store bokstaver skrevet på agendaen. Noen visse tyskere fikk vann i munnen ved synet av "salg" og la intelligensen igjen på hotellet. Jeg endte opp som et lite pakkesel og bar rundt på både nye vinterjakker, sko og andre heeelt nødvendige ting. Det var veldig gøy:) Vi ble litt bedre kjent alle sammen.

  

Her ser du nesten hele gjengen! Sminkeløse og herlige!

 

 Monica hadde fått litt mye kaffe?

Selene, Monica´s utvekslingsstudent var også med. Hun er så negativ. Ingenting er bra nok og den mest brukte setningen er "I don´t speak english" med ordet "no" på en sterk andreplass. Ansiktet hennes er som gummi - vrenger seg til alle mulige grimaser som tolkes til at hun ikke er spesielt begeistret for oss andre. Da lørdagen kom var vi alle utslitte og de tunge tankene hennes seg ut av henne som sirup og dannet en tykk suppe rundt bena våre. Vi rømte omtrent fra henne til slutt. Det var trist. Men hvem har vel lyst til å være sammen med en person som bare kritiserer dem og finner noe negativt ved hver minste lille ting?

Uansett, bortsett fra Selenes holdning, var turen herlig! Vi koste oss masse og fikk utført oppdraget med å fylle bilen.

Bilen etter noen timer på "outlet" kjøpesenteret.

Da shoppingen var unnagjort satte vi oss i bilen og kjørte mot Jefferson City, hovedstaden i Missouri. Vi tok en del bilder før vi løp inn i bilen igjen og skrudde på varmen. De første snøfnuggene ble observert til stormende jubel fra de utenlandske! Becca hadde faktisk aldri sett snø før i hele sitt liv. Dette var første gang været her har minnet meg ordentlig om Norge. Jeg kunne lukke øynene og forestille meg en påske på fjellet med litt sur vind med snø som pisket forsiktig mot kinnene. Dette er også første gang jeg har likt denne typen vær :p

Da jeg var vel hjemme, hoppet jeg i dusjen før Cindy kjørte meg til Rachel´s. Hun ble atten. Det var masse mennesker der og vi så på en eller annen helt syk film om en trio som drepte andre mennesker på en helt grotesk måte. Jeg holdt hendene foran ansiktet en stund før jeg bestemte meg for å se på fotball for for å unngå varige mén:p

Da filmen var ferdig og guttene dratt hjem, la vi oss for å sove. Jeg sov overraskende godt. Jeg hadde nok en del å ta igjen. Sengen på hotellet ved Lake of the Ozarks ble delt med to andre jenter så kvaliteten på søvnen sank litt.

Vi våknet opp til frokost bestående av "cinnamon.rolls" og "donuts". Det var herlig.

Cindy kom og plukket meg opp før jeg tok turen mot frokost nummer 2. Vi dro til "Cracker Barrel". Jeg liker egentlig den restauranten veldig godt. Jeg stusset litt over at vi hadde den samme kelneren i dag igjen og spurte Cindy. Hun svarte at han var en god kelner, men det kom senere frem at hun valgte ham hver gang for å kunne flørte med ham. Hun har visst en tanke om at de skal gifte seg og leve lykkelig alle sine dager. Det kunne vært hyggelig det. Det er litt for mye østrogen i dette huset.

Håper dere har det bra der hjemme! Lykke til på gymprøven dere som har det;) 

 

En ball, to ball, tullball!

Med hovne ankler og lår som skrek ved hver minste bevegelse, labbet jeg med tunge skritt ut av gymsalen. Elaine var ikke å se og jeg kjente den sterke følelsen av å være forlatt. Jeg seg mot utgangsdøren der Tildon(vekt-trener) og Coach Woods stod. Tildon stoppet meg idet jeg åpnet døren "You had a really good form today - really good". Dagen som til nå hadde vært ganske horribel lysnet opp og jeg gikk, barføtt ut av skolen med et stort smil om munnen. Tildon er kjent for å være streng, og komplimenter er sjeldne å høre fra hans munn. Jeg hoppet bortover mot bilen som stod der med det store "surdyke" skiltet i vinduet, 30 minutter for sent selvfølgelig. Jeg hoppet delvis fordi jeg var glad og delvis fordi gradestokken har begynt å bevege seg nedover og jeg prøvde å forhindre at føttene mine frøs seg fast i bakken. 

Treningen i dag var morsom. Laget vårt består av jenter som definitivt har konkurranseinstinktet i god behold. Ballen fór gjennom luften og hender skjøt opp for å ta i mot. Lyden av føtter som sprang bortover gulvet var konstant. Løping er omtrent det eneste vi gjør. Sprint er det værste. Alle ser på deg. Det er bare et slikt typisk øyeblikk for å snuble i sine egne føtter. Jeg klarte meg greit denne gangen og kom meg helskinnet fra treningen med  begge bena i behold.

Som dere sikkert har skjønt, men som jeg ikke husker om jeg har skrevet, har jeg begynt å spille basketball. Jeg spiller på JV siden jeg aldri har spilt før, men det er egentlig helt greit. Da er det ihvertfall noen som er på omtrent det samme nivået som meg. Det er hardt da. Masse løping. Julia nektet å spille av denne grunnen. 

Til Anna:

Frokost: 2 biscuits + 2 cookies(fant ikke noe sunnere!)

Lunsj: chicken caesar wrap

Middag: pasta og grønnsaker + hvitløksbrød og en banan

Morgendagen venter med Am. Historie prøve og en annen type prøve som jeg ikke helt vet hva går ut på. Tenk litt på meg :)

Ha en strålende dag! Og gratulerer til Lisa som blir(for meg)/ble(for dere) 17 i dag/morgen!!

Håper at du spesielt får en herlig dag uten bekymringer!!