Å leve eller å ikke leve?

Den bleke, løftede hånden min som for et øyeblikk siden hadde vært så full av selvtillit begynte som smått å skjelve i det hodene begynte å vende seg mot meg og 15 par øyne satte seg fast i mine. Tårene bygget seg opp i øyekroken da jeg forstod at jeg var den eneste. De måtte ha misforstått spørsmålet. De kunne ikke helt ærlig mene at det er greit at mennesker blir henrettet for sine ugjerninger. "Hvis en person dreper en annen, fortjener han å dø" var det en som sa så frimodig. Men hvis du dreper den personen.. Gjør det deg noe bedre enn ham?

Jeg var sjokkert. Der satt jeg med mennesker som jeg har blitt glad i og som jeg repekterer enormt, og så sitter de der og sier at det er greit å drepe et annet menneske.

Ironisk nok er dette de samme menneskene som går i protesttog mot abortloven grunnet at man ved å ta abort, tar et liv. 

Jeg mener alle fortjener en ny sjanse. Alle mennesker har en mulighet til  forandre seg. Jeg sier ikke at de ikke skal straffes. Men har du først drept den anklagede, er det ingen mulighet for å låse opp døren til dødsriket og slippe han ut igjen hvis det viser seg at han var uskyldig. Og ingen mennesker er bare onde, uansett hvor mange barn de har voldtatt eller drept. Jeg mener at det finnes noe godt i alle mennesker. Det er bare litt godt gjemt hos enkelte.

Jeg gikk stille ut av religionsrommet, og det var noen tunge føtter som labbet opp trappen for å se Beowulf beseire flere monstre. Jeg følte meg dårlig. En klump av usikkerhet bygget seg opp i magen min. Etter Engelsktimen gikk jeg ned til Mrs. Werkmeister(religionslæreren) igjen og da kom tårene. Jeg vet ikke hvorfor jeg gråt. Følelsen av å være den eneste som rakte hånden i været, på et spørsmål jeg tenkte svaret var en klar selvfølge, satt i meg. Jeg skalv uten å vite hvorfor. Jeg følte meg på en måte lurt. Disse menneskene ler jeg med hver dag, jeg prater med dem, jobber med dem, har det kjempegøy med dem. Allikevel er vi så forskjellige på en ting som betyr så utrolig mye.

Livet selv er det mest dyrebare du har. Den beste gaven du noen gang kunne fått av dine foreldre. Blir det tatt ifra deg kan du ikke akkurat gå i butikken og kjøpe deg et nytt. Du får bare en sjanse. Dør du kan du ikke angre deg og bytte flybilletten til himmelen til et annet tidspunkt som passer deg bedre. Dør du er det ingen vei tilbake. Det finnes ingen returbillett!

Denne saken betyr mye for meg. Jeg har blitt oppdratt til å mene at alle mennesker er like mye verdt. For meg er det en selvfølge! Uheldigvis er det heller få som er av samme mening, i hvertfall på denne siden av jordkloden. Mørkhudede mennesker, homofile, uteliggere, unge mødre. Alle blir de diskriminert og sett ned på. Gjør du noe galt skal du bli straffet. Tilgivelse er et fremmedord. "De fortjener å dø", "Tar du et liv bør du miste ditt eget". Dette var bare to av utsagnene som ble slengt på bordet i religionstimen. Jeg skjønner bare ikke logikken her. At et liv er tapt er forferdelig nok om ikke vi skal gjøre det til to.

Vertsmoren min og jentene er forresten også for dødsstraff.

Men ikke Mitchell! Han fikk meg til å føle meg bedre. Jeg følte meg ikke så alene. Men allikevel, det som virkelig hjalp mest, var klemmen jeg fikk av Mrs. Werkmeister. Hvis Mr. Hermann er som en farsfigur, er Mrs. Werkmeister som en mor. 

Problemene i verden er tydeligvis større og mer omfattende enn jeg var klar over..

Dagen i dag har vært spesiell. Dødsstraff-debatten har preget meg og jeg har ikke vært den mest snakkesalige. Jeg har hatt fysikkprøve i dag og i morgen er det Amerikansk historie som står for tur. Tenk litt på meg:)

Til Anna:

Frokost: 2 brødskiver med kalkun + 3 proteinbars

Lunsj: Potetgreier og 2 rundstykker + cookies&cream milk

Middag: BBQ turkey med en bakt potet og noe bønnegreier

Til Heidi:

- Været har vært strålende, men Mississippi flommer over så den ene veien til huset vårt er umulig å kjøre på pga flommen.

Til Nina:

- Hele skolen ba for deg i dag! :p Just so you know

Dagens oppfordring: I dag vil jeg bare at dere skal ta dere en time og gjøre noe dere har lyst til for dere selv. Kanskje det er å slippe seg ned i badekaret med rolig musikk og stearinlys eller finne go´stolen sammen med en bok. Senk skuldrene og slapp av. Skru av mobiltelefonen og nyt det å være litt utilgjengelig.

Håper dere har det bra der hjemme i nord. Dere må bare vite at det er en jente over havet som tenker masse på dere og syns at hver og en av dere er veldig verdifulle!