Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag!

Jeg tastet nummeret og ventet på at personen i den andre enden skulle si "hello". På en måte ønsket jeg at hun ikke ville svare, at jeg kunne gå rundt og late som om alt var ok bare en dag til, kanskje en uke? Nei, det å utsette ting hjelper ikke. Monica´s stemme gikk igjen i hodet mitt og det tok en liten stund før jeg faktisk oppfattet at hun hadde tatt av røret. Med skjelvende stemme begynte jeg å forklare. Etter noen vise ord og mange tårer kom vi frem til at hun skulle ringe Cindy. Det er grenser for hvor mye man skal måtte holde ut. Tårene ville ingen ende ta da knappen med den lille, røde telefonen var blitt trykket på. Mitchell kom tilfedigvis forbi, kom bort til meg og la hånden min på skulderen min og spurte om jeg hadde det bra. "Ja" svarte jeg, og som en person som aldri lyver, vil jeg si at jeg sammelignet meg med hjemløse barn i Russland. I forhold til dem, har jeg det jo bra.

Men, nei. Jeg hadde det ikke bra. Jeg befinner meg på i et fremmed land og snakker et fremmed språk med fremmede mennesker. Jeg føler meg alene. Jeg er alene. Det er ingen mamma her til å bre dynen om meg om kvelden eller noen pappa til å trekke for persiennene eller gjøre ende på mindre hyggelige insekter. Jeg er alene. Jeg må ordne opp selv. 

Føttene mine hadde ikke det spor lyst til å gå inn i gymsalen. Jeg hadde ikke lyst til å gå inn og møte konsekvensene av handlingen jeg akkurat hadde utført. Allikevel gikk jeg inn og ble overlykkelig da Morgan vinket meg over og ville at jeg skulle sitte sammen med henne. En liten utsettelse.  

Jeg ble holdt på pinebenken helt til vi kom hjem. Cindy spurte opprinnelig Julia om hun kunne rydde vekk noe i barskapet nede, men ettersom hennes latskap tok kontroll over kroppen hennes, sa jeg at jeg kunne gjøre det. Cindy kom ned og sa at vi trengte å prate. " Nå kommer det" tenkte jeg uten å egentlig vite hva jeg mente med "det". 

"Monica ringte meg" startet hun og ansiktet lagde en liten grimase. Det var da jeg bestemte meg for å bare si alt sammen. Jeg vurderte situasjonen og kom frem til at hun antagelig ikke hadde god nok kondis til å løpe etter meg og drepe meg uansett. Så da satt jeg der da, og forklarte alt. Dvs. litt kortere versjon. Hodet dundrer verre enn før så jeg lengtet egentlig etter å komme meg i seng. Cindy hørte faktisk på meg! Noe jeg satte utrolig pris på. Vi kom frem til at vi skal lage en liste over plikter i huset slik at alle tar del i det som trengs å gjøres. Kranglingen er ikke like enkel å bli kvitt, men etter hva jeg har forstått, har Cindy truet med å ta fra dem telefonene hvis de ikke skjerper seg. Så vi får se. Forhåpentligvis blir tiden fremover litt lysere! :) 

Monica foreslo forresten at jeg skulle bo hos henne den uken Cindy og jentene har planlagt å ra til Florida. Cindy vil veldig gjerne ha meg med så jeg får se hva det blir til.

Til Mamma og Pappa:

- Takk for at dere står bak meg og støtter meg. Det betyr utrolig masse! 

Jeg pratet lenge med Cindy og det var bra. Dagen i dag har ikke vært spesielt bra. Tårene har ligget i øyekroken hele dagen og da Mr McCreary spurte om hvordan jeg hadde det, begynte jeg bare å gråte. Men som sagt håper jeg at det blir bedre snart.

Dagens definitive høydepunkt var en pakke som lå i postkassen i dag. Den desverre opprevne konvolutten hadde det beste innholdet man kunne ha ønsket seg. Et forkle med et herlig bile, rømmegrøt, spekeskinke, en tegning, deformert sjokolade og et utrolig koselig brev! Tårene meldte sin ankomst igjen da ordene ble lest. Jeg elsker virkelig brev! Så tusen takk Nina! Jeg er så glad for at jeg har en venn som deg. Med rømmegrøt og spekeskinke kan jeg leve optimalt igjen:p Hehe:p Tusen takk!

Til Anna:

Frokost: Cornflakes m/melk

Lunsj: Kalkunwrap

Middag: Lasagne

Dessert: Muffins med volleyballlaget og litt is

Til Heidi:

- været har vært forholdsvis bra. Ikke så mye interessant å rapportere.

Ha en fortryllende dag i morgen!

Oppfordring: Har du noe uoppgjort med noen? Hvis ja, ta mot til deg og prat med personen. Sammen kan dere kanskje løse problemet, kanskje var det bare en liten misforståelse. Ta mot til deg og ordne opp i de problemene du måtte ha med andre personer! Ikke bruk tid på å gå rundt og å være sint. Livet er fort kort til det!