"Applebutter-day"

Armene og skuldrene verker, og håret lukter "bål" selv etter å ha vasket det tre ganger. I garasjen står det 8 kasser(jeg tror det er 12 glass på størrelse med "Norges-glass" i hver kasse". Applebutter-day har virkelig satt sine spor.

Klokken 9 i dag morges var det en passe død skapning som prøvde febrilsk å overbevise kroppen sin om at det smarteste var å slenge føttene ned på gulvet og få det overstått. Hodet dundret igjen, men feberen hadde heldigvis tatt ferie. Jeg må virkelig si at dette var den perfekte dagen til å møte hele slekten. Og, ja, hvis er en av de heldige som hørte på meg klage ut min nød før avreise, vet du at familien består av 10 søsken med tilsammen 34 barn. Alle disse var tilstedeværende + at tre- og firmenninger også var invitert. Det var med andre ord et høyt antall mennesker samlet på et sted. De er faktisk så mange at de omtrent ikke kjenner hverandre og folk har problemer med å huske fetterene´s navn(!). Jeg tror jeg liker størrelsen på familien min i Norge ganske bra:)

Apropos familie. I religionstimen her om dagen snakket vi om familie. De er den støtten du har og de personene du alltid kan komme tilbake til som aldri glemmer deg. Vi snakket også om at familien din ikke nødvendigvis er biologisk:)

Jeg smilte litt for meg selv da jeg kunne tenke på alle vennene mine, og huset til Anne Irene, som føles ut som mitt andre hjem. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er. Min familie er så stor! Jeg har så utrolig mange mennesker som bryr seg om meg, og som jeg er så utrolig glad i. Jeg merker det veldig godt nå som jeg befinner meg tusener av mil borte fra dere. Det er noe med det at man ikke vet hva man har før man mister det. Det som er så flott med denne situasjonen, er at jeg ikke mister dere, men allikevel har en mulighet til å få åpnet øynene litt og forstå hvor heldig jeg faktisk er. 

For som sagt, selv om familien din ikke nødvendigvis trenger å være biologisk, må jeg si at jeg har vært heldig der også. 

Og selv om vi krangler og skriker til hverandre vet vi ihvertfall at det er et ord som heter "unnskyld" og et annet som heter "tilgivelse". Det er noe min vertsfamilie kunne lært seg.

Jeg er utrolig glad i dere alle sammen, jeg må bare si det igjen! Takk for at dere er med på å gjøre min familie fullkommen! Gleder meg til å komme hjem til dere igjen!

Til Anna:

Frokost: Biscuits & Gravy

Lunsj: ristet ravioli

Middag: 2 pølser i brød

Dessert: "Rundstykker" med applebutter, og diverse kaker

Til Heidi:

- Været har vært litt variert. Sol store deler av dagen med innslag av små regnbyger.

Dagen i dag har egentlig vært litt rar. Jeg følte meg ikke helt bra og jeg fikk trøbbel for å ha dratt hjem for å legge meg nedpå en time. Ellers var jeg mye sammen med Rowland og egentlig alle barna generelt. Jeg har funnet ut at jeg liker "de inngiftede" best:p

Det er de som tar meg best imot her i familien og som faktisk slår av en prat hvis jeg er dem :)

Presten på skolen "Father et-eller-annet" kom også til oss for å holde en liten messe i hagen. Det var ganske underholdende. Jeg kjente ham fra før ettersom han jobber på St.Pius og han hilste hyggelig på meg. Desverre måtte jeg røre i kjelene igjen så jeg fikk ikke med meg hele messen.

Jeg ble også utnevnt til røremester av mannen til Debbie. Jeg tror jeg stod og rørte i den store kobberkjelen i opp mot 2 timer. Heldigvis ikke i strekk, men allikevel. Jeg merker det godt i skuldrene.

Forresten. For dere som ikke vet hva applebutter er, er det eplemos(applesauce) blandet sammen med sukker, kanel og eplecider som blir kokt opp og rørt rundt i i 9 timer(!). Det er faktisk veldig godt. Dette brukes til å ha på brødskiven eller biscuits.

Etter å ha tilbragt hele dagen i virvarret av mennesker, var det deilig å endelig legge hodet ned på puten. Alle klærne ble slengt i vaskemaskinen som ikke helt har lyst til å være venner med meg. Nå bare håper jeg at skjørtet blir tørt til i morgen ellers blir jeg nødt til å bruke et av teltene til Julia. Unnskyld, den var slem.

Uansett så køyer jeg nu.

Håper dere får en god start på uken!